Dag blir til kveld, og årets Musikkfest i Stavanger ble avsluttet på Folken. Festivalens villeste, sprøeste, mest feminine, originale og noen av de største overraskelsene var i vente.
MUSIKKFEST, KVELD. Første artist for kvelden ble Øyvind Svele i Akvariet. Den kjente trubadur-duden befinner seg i samme sjanger som Bob, Neil og Ryan (etternavn får du tenke ut sjæl), men låtene er egenkomponert, og som han selv sier det; -special made in Stavanger. Svele er ellers kjent for å være en svært god fotograf som bl.a. R.E.M. har lagt merke til, og han hørtes også ut til å ha kontroll på låtene han fremførte med god vokal. Flere jeg kjenner ville trolig sagt at jeg var på vei fra himmel til helvete. Convincing Clearity spilte nemlig opp til dans i storsalen på Folken. I programmet står det at gutta spiller thrash, men det er en alt for enkel forklaring. De har elementer av thrash, men det er i en nymotens innpakning, kombinert med hardcore…og grindcore? Det er med andre ord stor forskjell på Overkill, Mortal Sin, eldre Testament og Convincing Clearity. Dette ble uansett en av de beste opplevelsene, hvor bandet var skamtight og…overbevisende. Før vi går videre, vil jeg gjerne nevne at Folken var fullstappet med glade mennesker. Både gutter, jenter, damer og menn. Stedet hvor det allikevel var mest lipgloss, leppestift og mascara var allikevel på scenen. Gutta i Niterain er norsk glamrocks svar på større artister som Tigertailz og Poison, men ikke Mötley Crüe, selv om de kanskje skulle ønsket det. Selv om gutta har fellestrekk med Nikki og Vince, mangler de både baller og tyngde. Som fan av Crüe og spesielt den selvtittulerte platen med John Corabi på vokal, blir Niterain en lightversjon som allikevel har mange fans i byen.
Den kanskje villeste konserten kom fra Veislakt i Storsalen. Selv om René Undem har med seg Subject Delta som band, er det vokalisten selv som styrer showet. Undem var både høyt og lavt, og av og til ser han ganske rasende ut. Egentlig er han bare engasjert, og slikt kan vi like. Energibomben havnet foran scenen et par ganger, og selve konserten var som en C-vitaminbombe. Minuset var lyden, hvor det var vanskelig å skille ut nyansene.
Scoopet.net spurte på forhånd hvorfor publikum skulle vie tid til Postwerk… – «Fehlt ein Training in dieser Woche? Verzweifeln Sie nicht, werden Sie Postwerk 700 kallorier und Bier in der Hand, die Sie in 15 Minuten zu halten verbrennen». Akkurat. Svaret appellerte tydeligvis til mange, for nå var det virkelig fullt i Grottene. Med ekstrem høy løsbartfaktor og musikk som bare mangler en pornofilm på storskjerm, holdt Postwerk hva de lovte. En spesiell opplevelse på både godt og vondt. Sublime Eyes har holdt det gående i noen år. Aldri har jeg sett bandet så tight før, og egenkomponerte låter gjør seg bra på en scene. Arvid Tjelta synger bra, velkomponerte gitarriff og bra trøkk fristet til gjenhør.
Etter en lengre pause som for min del bestod av rauaraddel og Brewdog, var det tid for originale Monosapiens. I et sammensurium av jazz, lyrikk, rock og metal, formidler Monosapiens egenkomponerte uttrykk, og spesielt Hitlertennene var et kjekt gjenhør. Et ordentlig interessant liveband som alle bør oppleve, og på albumet er det selveste Helge Torvund som leser dikt.
- Les også: Intervju med Helge Torvund
Hold Fast hadde akkurat kommet hjem fra ny turné i utlandet, men bandet bar ikke preg av slitasje. Med Espen Håland som frontfigur, blir det alltid nok av hardcore galskap og adrenalin blant både band og publikum. Hold Fast er «the real deal», og igjen bergtar de publikum. Les også: Hold Fast i Lyden av Rogaland Nå er det er vanskelig å ikke tenke på White Stripes. Kindered Fever har en frontfigur og en kvinnelig trommeslager. Etter å ha sett meg grundig om etter flere i bandet, viste det seg at dette kun er en duo. Pluss for å stille seg helt til venstre på scenen. Pluss for en oppsiktsvekkende rå konsert, og pluss for stil. Kanonbra konsert, rett og slett. Det kan neppe kalles for egoistisk at Musikkfestens sjef får stille opp med eget band. Daniel Engen & The Hugin Band ser ut som The Blues Brothers-band og er et av de mest sprudlende opplevelsene på lenge. De skal få for 10 i stil, og for å spre stor glede blant publikum. Skambankt-gitarist Hans Egil Løe var innleid som bassist for kvelden. Nå har det seg slik at Daniel Engen ønsker å gjøre mer enn vokal. Derfor overtok han Løes bass på en låt, hvor sistnevnte ble tamburinspiller. En artig opplevelse.
1912 ble siste band i Grottene for min del. Om en ser bort fra den fryktelige Blue (Eiffel 65), har italienerne flere gode låter på sine album, og musikalsk følte jeg noen paraleller fra Eiffel 65 til 1912. 1912 er derimot fra Stavanger. Dette er en broderlig duo med forkjærlighet for elektronisk musikk. Brødrene Sindre og Rasmus Husebø vet tydeligvis hva de holder på med innen sjangeren. Konserten var tidvis så bra at en nesten fikk frysninger av dybde og melodi. En av de beste opplevelsene på årets Musikkfest. Kvelden ble avsluttet med Jitney og Yuma Sun. Her snakker vi om to band som har peiling på musikalske uttrykk og eget særpreg. Selv om jeg ikke alltid ble like klok på Jitney, var det noe sjarmerende med bandets industrielle rock. Yuma Sun avsluttet Musikkfest på kløktig vis, og westernrocken ble godt innpakket i energiske bandmedlemmer som tydeligvis har vært ute flere vinternetter tidligere.
Oppsummering
Årets Musikkfest var en fabelaktig opplevelse. Som tidligere nevnt, er det kun et band/artist jeg ikke syns var bra nok. Hvilket skal forbli usagt. Musikkfest er ellers et glimrende sted å lære mer om lydsjekk. De aller fleste artistene får kun linjesjekk, som skal være unnagjort på et par minutt. På de aller fleste konsertene var lyden god, og av erfaring vet jeg at noen artister bruker alt for lang tid på lydsjekk. Altså. Lær dere å stille lyd fortere, så blir det ofte bra, uten å bruke flere timer på det. Til slutt er det på sin plass å få en siste uttalelse fra Daniel Engen. 
• Hvordan vil du oppsummere årets Musikkfest? – Årets musikkfest vil jeg si var den beste noensinne. 10-12.000 fikk totalt med seg festivalen (estimerte tall), og bare på Folken var det over 2000 mann. Vi hadde ett teknisk problem i akvariet hvor en mikser tok kvelden. Dette er noe som selvsagt ikke kan forutsees, men artistene var sporty og reddet det i land mens mannskapene jobbet for å få ny miks på plass. Og det er en ting som alltid setter meg ut. Folk smiler overalt! Generelt sett når 2000 mann samles en sen kveld med alkoholkonsum blir det alltid bråk. Men jeg kan faktisk ikke huske at det har noensinne vært noe som helst utagering på Musikkfest. Bare store smil og god stemning over alt. Vi skal snarlig ha en evaluering, så får vi se hva som kommer opp der. Men jeg vil påstå at jeg jobber med såpass vanvittig flinke folk som drar dette i land, at jeg er ikke overrasket at dette har gått på skinner. Tusen takk til artister, publikum, crew, frivillige, sponsorer. og alle andre som gjorde dette til en musikalsk festaften! Scoopet.net sier også takk til lesere, arrangør og frivillige bak årets Musikkfest, og til artistene, of course. Scoopet gir glatt «full pott» til årets store, musikalske fest i Stavanger. 
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no