Animasjonsfilmen UP (Se opp) bruker to minutt på å skildre et langt liv ved hjelp av musikk og bilder. Resultatet er effektivt og rørende.

THE WOLF OF WALL STREET. Regissør Martin Scorsese hadde derimot ingen planer om å skildre et langt liv i løpet av få minutt. Forsåvidt greit det, men tre timer er for lenge.
Jordan Belfort (Leonardo D.C.) er en mindre sympatisk aksjemegler. Selv om han ikke er like stilig som Kevin Spacy, prater Leonardo D.C. til oss, og i likhet med Scorseses Mafiabrødre, snakker vi om voise over, hvor hovedpersonen forteller sin livshistorie. Belfort forteller om sitt liv, og vi blir med tilbake i tid. Til 80-tallets New York, til Belforts spede begynnelse på Wall Street. Han gjør det bra som aksjemegler, men før han får sjansen til å stave Rothschild går på en smell, mister han jobben.
Det ordner seg for kjekke arrogante gutter, og Belfort får seg ny jobb. Nå skal han selge billige aksjer, hvor planen er å lure arbeiderklassen til å tro at de kan tjene seg rike. Den eneste som blir rik, er Belfort og hans arbeidskollegaer. Snart har de tjent seg til mangemillionærer, og livet er en dans på roser. Men så starter nedturen.
Etter 90 minutt har filmen gitt et alt for grundig innblikk i Belforts liv. Mest av alt mistenker jeg selveste Scorsese å være blodfan av både Belfort, jappeliv og aksjer. Belforts taler og skryt til sine kolleger har blitt alt for lange. Hans ego har blitt alt for bredt, dypdykket i jappelivet på 80 og 90-tallet dveler seg ihjel, og en har for lengst fått med seg at dop, horer og ville fester var en viktig del av hverdagen.
THE WOLF OF WALL STREET er en film som forteller om opptur før nedtur. Det er synd at filmen er en nedtur før opptur. Filmens første del er også filmens akilleshæl. Siste halvdel av filmen er god, og om første halvdel hadde vært 45 minutt kortere, ville jeg nesten kallet filmen for vellykket, hvor spesielt en scene med pilleoverdose er hårreisende bra. Kostymer, skuepill og alt det der er selvfølgelig upåklagelig, men selv ikke Margot Robbie forkorter spilletiden på historien som er basert på en antatt skandaløs biografi med samme navn.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no