Her følger en presentasjon med nye plater, hvor utvalget er fra mykt til hard, og til og med beinhardt, men også alternativt og ganske så kommersielt.
SEPTEMBER. Litt av poenget vil være å presentere både kjente og ukjente band. Selve spalten blir en test for å se om dette blir godt mottatt hos leserne. Isteden for å bruke tid på å anmelde x antall album hver måned, vil dette bli et mer mangfoldig tilbud. Her er en oppsummering av en del utgivelser i september.
Uke 36
Crimson Shadows – Kings Among Men (Napalm). Heavy metal i småhardt Powermetal-landskap for fans av Dragonforce og Children of Bodom?
Kissin´Dynamite – Megalomania (AFM) Skamtøft melodiøst hardrockband fra tyskland som ga ut sin første plate som tenåringer. Etter Steel of Swabia i 2008, kom Addicted to Metal i 2010 og Money, Sex and Power i 2012.
Striker – City of Gold (Napalm). Klassisk heavy metal fra Canada. Høres fresh ut, men har også noen bein plantet i 80-tallets storhetstid. Fete riff og forholdsvis melodiøs energisk metal som bør ha en bred appell til både Maiden, Helloween og det meste av småfet metal.
The Kooks – Listen (Universal). Ganske kjent band som startet i 2004, hvor debuten Inside in/Inside Out solgte fire ganger til platina i England.
Death From Above 1979 – The Physical World (Last Gang/Caroline). Dancepunkduo hvor album er produsert av D. Sardy (Red Hot Chilly Peppers, LCD Soundsystem, Oasis og Wolfmother).
Uke 37
Lonely Kamel – Shit City (Napalm). Old school stonerrock med heftig bluesinspirasjon fra Norge. Thomas Brenna, Lukas Pauslen, Stian Helle og Espen Nesset er med.
Steak – Slab City (Napalm). Britene kaller musikken for Desertrock, og er et stonerband med referanster til større band av type Kyuss.
Sixxis – Hollow Shrine (Glassville/Border Music). Tredje album fra spennende rockband fra Atlanta som også har noen prosent med prog i lydbildet. David Bottrill (Tool, Peter Gabriel, Muse, Stone Sour og Placebo) har produsert, og snart drar de på turné med Spock´s Beard. En liten eim av blues har de også fått med i produksjonen.
Uke 38
Audrey Horne – Pure Heavy (Napalm/Border Music). Kongeband fra Bergen som har lagt seg på en mer streit rocklinje de siste årene. Live er bandet helt enormt, og mange har ventet på denne.
My Brightest Diamond – This is my Hand (Asthmatic Kitty/Playground). Dette er spennende, alternativt og verdt å sjekke opp. Det er hverken Annie Lennox, The Divine Comedy, jazz, Marina & the Diamonds eller Portishead, men My Brightest Diamond med et fargerikt og skeivt lydbilde.
Xerat – III (Candlelight). Årets album er her, for så sier plateselskapet. Britiske Xerat er produsert av Jacob Hansen (Volbeat, Epica), og er smålig episk, blytungt og hardt. Etter et par lytt på albumet er jeg nok usikker på om det er årets plate, men det frister til gjenhør, så tiden vil vise.
This Will Destroy You – Another Language (Suicide Squeeze/Playground). I følge bandet, har de levert blant verdens mest brutale, dynamiske og uforutsigbare instrumentale rock siden 2004. Mine tanker går til et råere uttrykk enn Sigur Rós, med en fellesnevner til Cult of Luna. Venner av alternative toner bør sjekke amerikanernes nye plate.
Slash – World on Fire (Roadrunner). Slash har levert flere soloplater etter Guns ´N´Roses. Nå er han pigede på gang igjen og Myles Kennedy & the Conspirators, er med.
Nashville Outlaws – A Tribute to Mötley Crüe (Universal). Cirka countryversjoner av Mötleys låter. Mange duste navn som bidrar, men bassist Nikki Sixx samtykker med denne uttalelsen. – We did not make this record for Mötley-fans, but for countryfans who are also rockfans.
Counting Crows – Somewhere under Wonderland (Universal). Veteranband som kom med debutplaten August and Everything After i 1993. Bandet har solgt over 20 millioner plater og vunnet en Academy Award for Accedentally in Love.
Savage Rose – Roots of the Wasteland (Target). Nesten legendarisk band fra Danmark. Det er fortsatt Annisette som er vokalist, og Thomas Koppel holder også koken. Sjangeren beskrives som melodisk pop.
Red Zone Rider – Red Zone Rider (Magna Carta). Debutplate med kjente fjes. Vinnie Moore (Alice Cooper, UFO), Kelly Keeling (Baton Rouge, MSG, Trans-Siberian Orchestra), Scot Coogan (Lita Ford, Ace Frehley, Brides of Destruction). Første inntrykk er et ganske herlig melodiøs og småhard gitarbasert bluesrock og kul, hes vokal.
Ides of Gemini – Old World /New Wave (Neurot Recordings). Kjempetregt gothisk doomband med kvinnelig vokal.
Livingston – Animal (Long Branch/SPV). Halvt britisk, halvt tysk rockband som har blitt nevnt i samme åndedrag som Interpol.
Les også: Ny musikk september – del 2
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
