Utenom munkene i Tibet og noen flere utenfor gamlelandet, vet de fleste hvem gitaristen i Skambankt er. Hans Egil Løe har vært med fra den spede begynnelse. Noen av sangene på debuten til Skambankt ble faktisk produsert 10 år før de ble gitt ut. Hvilke talent har gitaristen i Skambankt egentlig? Kunne han for eksempel blitt fotballproff, en anerkjent håndballspiller eller kanskje friidrettsutøver?
BARNDOM,ROCK OG SPORT. Scoopet møtte Hans Egil for en prat, hvor en går tilbake til barndom, oppvekst og nåtid, hvor han endatil rangerer de tre beste konsertarrangørene med hensyn til rider og øl. I likhet med Kaizers Orchestra, kan heller ikke Skambankt skilte med å være et fullstendig band fra Jæren da begge har medlemmer fra andre steder av landet. Det er ikke så lenge siden jeg kjørte en quiz på fest, hvor ingen visste navnet på den ulokale trommeslageren Børge Henriksen, mens alle visste hvem Hans Egil, Tollak og Terje var.
Les også: Anmeldelse av Sirene
Skambankt har hatt et hektisk år etter utgivelsen av Sirene.
Hans Egil Løe bor på Bryne, er samboer med Trine og far til Amund og Sigurd på 4 og 6 år. Festivalsommeren er over, og gutta går i hi for å skrive nye låter, men bare nesten. Løe er gira på å finne seg noen musikalske prosjekter i mellomtiden, og bandet er ikke helt ferdig med livespillinger dette året. I oktober var de på en miniturné som avsluttes på Folken førstkommende fredag og lørdag. Sistnevnte er utsolgt, men det er fortsatt billetter til fredagens konsert.
Scoopet tok en lengre prat med Skambankt-gitaristen om ting og tang som ikke nødvendigvis involverer bandet. Hvem er han egentlig?
Det er flere avsløringer i heimen til Hans Egil og hans familie. På veggene er det så pass forskjellige bilder og elementer, at en ikke gjennomskuer en spesiell stil eller kunstner. På gulvet står en svær kontrabass og en mindre banjo. Vi skal drikke god presskannekaffe, og selv om det står et fat med forskjellige Te-poser på bordet, lar vi det være, hvor jeg antar at det er fruen i huset som nyter denne drikken.
På Hans Egils «gutterom» er det dessuten et rikholdig utvalg av gitarer. Jeg spør ikke hva alle skal brukes til, da dette vil være et tåpelig spørsmål. La oss bare si at mannen har mange strenger å spille på!
For å komme under huden på Skambankt-gitaristen, må en jo starte med barndom og oppvekst.
Sola, Klepp, Orre, Klepp og Time
– De første seks år av mitt liv bodde jeg på Sola. Far var yrkesmilitær og var stasjonert ved det militære brannvesenet som ble avviklet på begynnelsen av 80-tallet. Deretter fikk han jobb som brannmester i Klepp kommune. Det passet vel egentlig ganske bra, for mitt første år på barneskolen fikk være på det samme sted som det siste. Selv om jeg bor i Time kommune nå, sier følelsene at jeg egentlig er fra Kleppe, hvor jeg bodde så og si i resten av ungdomstiden.
– I midten av 8. klasse, flyttet vi til Orre. Mine foreldre ønsket å flytte til mer landlige omgivelser, men etter to år flyttet vi tilbake til Klepp igjen. Jeg tror kanskje det ble for mye kjøring frem og tilbake til Klepp. Min søster var en aktiv friidrettsutøver, mens jeg begynte i band på Storhaug fra 16-årsalderen.
Hans Egil forteller at han litt før dette, var en del av Bryne-bandet Nasse Nøff. Han ble med i bandet fordi hans far hadde gitar, og gutta i Nasse Nøff mente han burde bli gitarist. Løe syntes det var stas å deretter bli headhuntet til Klepp-bandet Close Distance. Han var kun 16 år, mens de andre bandmedlemmene var 20 år. De stod også bak den første CD-utgivelsen fra et Klepp-band.
– Det var slik jeg ble en del av miljøet på Storhaug. Terje Winterstø og Tollak Friestad øvde og spilte i et artig band som het Failed Abortion, som senere ble til Zombie Porkchop. Mot slutten av 1992 startet jeg opp IBI UBU, som ble kategorisert som det første grungebandet på Jæren. Det var også på Storhaug Skambankt oppstod. Det skulle bare ta noen år før vi var klar over det selv.
IBI UBU og Zombie svinekoteletter
IBI UBU bestod av Per Magne Knudsen på trommer, hvor også trommeslager i Close Distance spilte bass i IBI UBU. Knudsen syntes etter hvert at vi ble for røffe i kantene, mens Failed Abortion så etter ny trommeslager. Derfor hoppet Knudsen over til Failed Abortion som skulle bli til Zombie Porkchop. Bandnavnet stammer egentlig fra en IBI UBU-låt. Jostein Ueland var en god kompis fra gymnastiden. Han mente vi måtte lage en låt som skulle hete Zombie Svinekoteletter. Etter Knudsens forfall ble Geir Zahl med i bandet og det ble en viss blest rundt bandet. Vi spilte på Trøkk 16 og vi fikk varmet opp for Motorpsycho et par ganger. Zahl flyttet til Bergen, jeg dro i militæret og bandet ble oppløst.
Problemet var at vi var tre gitarister, men da jeg var den minst dårlige på trommer, ble jeg trommeslager
Watershed på A-listen
Hans Egil ville utdanne seg til lærer, men så skjedde aldri. Han måtte fullføre andre prosjekter først. Etter militæret ble det Folkehøgskule og jobb i barnehage. I 1998 var det tid for Watershed, som ble startet av Tollak Friestad, Kjetil Steinskog, Frode Efteland og Hans Egil fra Kleppe. Sandnesbuen Knut Erik Reinsnos ble også med.
– Etter en stund flyttet Tollak til Oslo, og Terje Winterstø ble nytt medlem. Jeg begynte å synge i tillegg til å spille gitar, mens Tore Meberg spilte keyboard.
– Watershed ga ut en EP i 1999 hvor singelen ble A-listet på P3. Flere i bandet skulle egentlig flytte til Oslo for å studere, og jeg fulgte med. Jeg bodde en stund i Oslo, men ble aldri helt komfortabel med storbyen. Jeg flyttet tilbake til Klepp i 2000 og Watershed ble historie.
Hans Egil leter etter Watershed-utgivelsen da jeg spør om det er bra. Vi lytter til låtene, og det er slettes ikke så verst. Jeg hadde aldri kjent igjen Løe på vokal, men han er trolig mer sartere på vokal i Watershed enn han er i Skambankt. Selv om det høres utdatert ut i dag, er det ingen grunn til å skjemmes av bandet som leflet i krysningspunktet pop og rock.
Skambankt før Skambankt
– Det ble arrangert festival med fem band fra Oslo og fem fra Kleppe. Det ene bandet fra Klepp måtte trekke seg, og vi ville ikke ha et overtall av Oslo-band. Derfor ble Tollak, Terje og meg enige om å starte det femte bandet som skulle spille på denne festivalen. Problemet var at vi var tre gitarister, men da jeg var den minst dårlige på trommer, ble jeg trommeslager. Tollak spilte bass, Terje spilte gitar. Vi skrev ni låter på en kveld, men manglet tekst som kom etter hvert. Vi spilte konserten, spilte inn demo og gjorde noen konserter som Skambankt før vi igjen fokuserte på andre band og prosjekter.
…så er vi tilbake i 2003
Hans Egil og gjengen er i utdrikningslag til Martin Risdal. De venter på brudgom og lytter til Skambankt-demoen fra 1994. Etter en heller klok diskusjon, fant gutta ut at de ville spille i utdrikkingslaget den kvelden. Dette var så kjekt at de bestemte seg får å få gang på Skambankt igjen. Demo ble innspilt hos Eirik Bekkeheien, hvor Frode Efteland spilte trommer på demoen som til slutt havnet hos plateselskapet TUBA i Oslo. Resten er mer eller mindre historie.
Har du hatt en god barndom?
– Jeg har hatt en veldig fin barndom med gode og trygge oppvekstvilkår. Jeg begynte med fotball, men i den tiden toppet de laget uansett alder. En trofast benkesliter ga derfor opp fotballen. Deretter ble det en kort karriere som håndballspiller, men jeg endte opp med friidrett. Jeg var faktisk god på mellomdistanse. Faktisk så god at jeg fikk egen trener som 15-åring. En dag røk leddbåndet, og jeg måtte gå på krykker i et år. Derfor ga jeg opp idretten og fant frem gitaren istedet.
Hva slags musikk var en del av oppveksten?
– Det aller første bandet jeg har relasjon til er Vazelina Bilopphøggers, som jeg oppdaget på egen hånd. Ellers var det Åge Aleksandersen og andre trønderrockband som foreldrene mine hørte på. TNT oppdaget jeg i 10-årsalderen. De åpnet virkelig opp dørene for hard rock og heavy metal. TNT spilte i Kongeparken når jeg var 12 år og siden far ville bli med, fikk jeg oppleve min første heavykonsert ganske tidlig. Tidligere hadde jeg bare sett 3 Busserulls på Klepp. TNT var en stor inspirasjon. Det samme var Stage Dolls og The Kids. Deretter ballet det på seg med Iron Maiden og New Wave of British Heavy Metal.
Om du ser tilbake på backkatalogen til Skambankt. Hva tenker du da?
– Første album er et produkt av 10 år før sin tid, samtidig som noen låter ble skrevet når vi faktisk ga ut debutalbumet, men fortsatt i samme ånd. Tekstene er kanskje litt spisset i dag men det ga oss oppmerksomhet. I dag spiller vi fortsatt låter fra debuten live. Skambankt, Me sa nei, og endatil Alarm, Desertør og KKK blir tidvis spilt.
– Det er alltid noen som sier at forrige plate var best. For vår egen del må vi utvikle oss, utfordre oss selv og sjekke ut nye impulser som er viktig for oss for en videre utvikling av låtskriving og som et helhetlig band. å ha muligheten til å utvikle seg som låtskriver og som band. Eliksir er mer i hardrockland. Punken var der, men vi ville litt bort fra det på debuten. Med Hardt Regn følte vi at vi hadde funnet formelen, og utgivelsene etter dette er en videreutvikling. Koringen ble også mer fremtredende på Hardt Regn, og det er mer rom for synging og melodier.
Hva tenker du om Skambankt i dag?
– Tror vi traff en nerve på et tidspunkt hvor det ikke var så mange band av vårt kaliber. Vi merket at folk var nysgjerrige på oss fordi Terje kom fra Kaizers og vi fikk litt drahjelp på grunn av dette. Men hadde vi vært et møkkaband, ville Skambankt dødt ut kjapt. Folk vil alltid høre på god rock, uansett hvilken bølgedal den kommersielle musikken er i.
Hva skal til for at dere plutselig drar på en fet verdensturné og tjener nok penger til at dere vil gjøre det?
– Vi nærmer oss 40. Hadde vi vært yngre kunne vi spilt på buler og spist gamle brød, men vi er nok for gamle til det nå. Men om AC/DC eller andre større band hadde spurt, ville vi blitt med. Vi hadde noen supportjobber for DAD. Mellom 15-30000 publikum hver kveld i Danmark. En får heller passe på å foredle det en allerede har klart å skape her til lands.
Er bandet ofte uenige?
– Nei, jeg føler ikke det. Etter å ha spilt sammen i så mange år, er vi godt kjent med hverandre. Om du tenker i forhold til lyd og produksjon er Skambankt forholdsvis demokratisk. Terje skriver låter, men de blir sydd sammen og arrangert av bandet i potetkjelleren på Bore. Vi kan diskutere, er ikke alltid enige, men voksne nok til høre på hverandres synspunkter.
Har du noen gang vært full på scenen?
– Ja, det har jeg. Husker godt en gang – på Folken, tror det var i 2010. Da var jeg ikke helt i vater. Vi leverte en veldig bra konsert og jeg hadde full kontroll på gitarspillingen. Problemet er at du ikke har kontroll på resten av kroppen. Jeg ramlet i forsterker-rekken og ned foran barrikadene. Vi hadde et effektivt crew og ting var fort på plass igjen. Jeg er ikke stolt av det, men syns allikevel det er litt artig, og det forekommer svært sjelden. Jeg drikker alltid litt før scenen, men moderat konsum og selvdisiplin er bra. Det gjelder alle i bandet.
Er du en person som er lett å forholde seg til?
– Jeg liker å tro det selv. Et av mine favorittord er raus. Det er jo opp til omgivelsene å bedømme om jeg klarer det. Men jeg forsøker etter beste evne å fremstå som raus. Jeg ønsker å være åpen og ærlig, noe jeg ikke alltid klarer og for utenforstående kan jeg nok fremstå som en mutt og innesluttet person, men det gjelder å bli kjent med meg. Da får du se en gledespreder, sier Løe med et smil.
Utenom Skambankt
Er du sjenert?
– Ikke nødvendigvis, men det er ikke alltid jeg har så mye å si, og jeg er dårlig på snikk snakk.
Hva engasjerer deg?
– Jeg er veldig opptatt av oppvekstvilkår fordi jeg har opplevd de positive effektene av dette selv hvor Klepp kommune har stilt opp og hatt troen på det jeg og mine likesinnede holdt på med. Kommunen stiller folk og lokale til disposisjon – derfor har det vært godt rockemiljø på Klepp.
– Ting er annerledes i Time kommune som rir på Arne Garborg-bølgen for alt det er verdt, men ingen tar ansvar for de som ønsker å drive med musikk/rock. De slår seg på brystet, men overser det mest prekære – et populærkulturtilbud for ungdom. De har en ungdomsklubb hvor det er en pub over veien. Ikke topp signaler å sende ungdommen med ravende jærbuer rett utenfor døra. Øvingslokalet er skitne containere uten sanitære forhold. Det er 10-15 år siden de la ned Meieriet, som var veldig bra. Det ble sagt at innen rimelighetens tid, skal vi få til et fullverdig alternativ. Vi snakker om 3-4 generasjoner med ungdommer (15-18 år) – egentlig har det gått 4-5 generasjoner som ikke har hatt noe godt tilbud. Dagens ungdom vet jo derfor ikke hva de har gått glipp av.
– En politiker etterlyste engasjement fra ungdom på Bryne i Jærbladet for noen år siden, men ungdommen vet jo egentlig ikke hva de skal etterlyse, for de har knapt nok hørt om de gode Meieriet-tidene og vet ikke hva de har gått glipp av. Siden 2009 har det vært snakk om at Mølla skal bli det nye tilbudet til ungdommen, men lite har skjedd så langt. Nå kan jeg heldigvis lese at ting er på gli og kommunen har bevilget de nødvendige midlene. Så får vi bare håpe det skjer noe før seksåringen min er tenåring og på let etter likesinnede og øvingslokaler.
24 flasker av samme øltype er ikke spesielt oppfinnsomt
Hva er du for?
– Likhet, frihet og kjærlighet. Folk skal ha samme rettigheter uansett kjønn, legning, religion eller hudfarge. Noe som viser seg å være vanskelig. Når kristne organisasjoner som Norsk Luthersk Lekmannsmisjon fratar kvinner stemmerett innad i miljøet, viser det seg at noe er spinnhakkende galt. Kvinnene der mener det er ok å bli fortalt at de hører hjemme på kjøkkenet. Ekstremisme skjer tydeligvis også Norge. Det provoserer meg at folk er kapable til å gjøre hverandre så dumme, spesielt i en såpass opplyst verden.
Du havner på en øde øy, hvor det eneste lyden dere hører er Mariah Carey på repeat. Hvem i Skambankt ville du overlevd lengst med?
– Vanskelig å si. Løe ler. Børge og meg hadde nok overlevd lengst. Vi har litt samme ironiske distanse til dårlig musikk.
Les også: Stuck in studio
Dere stod nylig på samme scenen som Åge Aleksandersen. Hvorfor det?
– Både Skambankt og Åge Aleksandersen spilte på Jugendfest i Ålesund. Etter konserten fikk vi besøk av Åge backstage og fyren er jo gullfin!
– Terje foreslo om vi kunne gjøre noe sammen en gang. Åge tente flatt på idéen og foreslo å spille sammen helga etter på Verket i Mo i Rana, som var en festival begge band skulle være uansett. Vi lærte oss Levva Livet og stod på samme scene. En halvtime før, møttes gitaristen Skjalg og meg for å lage en gitarsolo. Fem gitarer og to basser, det var stort. Jeg fikk jo spille med Morty Black (TNT) og Steinar Krokstad (Stage Dolls). Sirkelen er på sett og vis sluttet i den grad at nå står jeg på scenen sammen med artister jeg hørte på i ungdommen.
Beste konsertarrangører med øltilbud
Du har spilt i mange band?
– Jeg vil gjerne utvide horisontene og spille i band som ikke er rock. Jeg kom i kontakt med Sinclair & the Rovers som ville ha el-gitar. Fire låter med det, men fant også ut at vi måtte ha en Bouzouki (forvokst mandolin) . Det er en trivelig gjeng, og vi spilte mye live. Det ble også en del andre band innenfor country, folk og gospel. Jeg ble etterhvert ganske dreven på mandolin.
Når ble du interessert i øl?
– Det begynte litt i 2008, men det tok av når jeg ble med i den lokale ølklubben Hopheads. Det er greit å alliere seg med folk som har interessen for det samme.
Hva står på rideren til Skambankt?
– Helt vanlige ting. Vin, pils, brennevin, mineralvann, og mat. Vi blir også glade om vi får suppe eller annen enkel varm mat, men det er ofte brødmat ved Get In, og middag om kvelden. I tillegg setter vi pris på både frukt og grønt, og selvfølgelig litt mer usunn snacks.
I tillegg til dette ønsker vi 24 flasker med håndtverksøl. 12 lyse type Pale Ale, Blonde eller Saison og 12 flasker assortert IPA, Stout, DIPA, Porter, Barley Wine. Vi spesifiserer at det gjerne kan være lokalt øl, som gir både fordeler og ulemper Vi kan bli overrasket, men vi kan også komme ut for at noen arrangører bruker lite tid på å skaffe et mangfoldig utvalg. 24 flasker av samme øltype er ikke spesielt oppfinnsomt. Andre ganger får vi positive overraskelser, så det er både og.
Hva er det verste eksempelet?
– De som ga 24 flasker med Nøgne Ø Brown Ale. Ølet er jo bra, men 24 flasker er i overkant voldsomt.
– Den andre var når alt var Mack – endatil pilsen. Dessverre Mack, men dere kan ikke brygge godt håndtverksøl. Vi endte opp med å drikke pilsen isteden.
Les også: Intervju med Terje Winterstø Røthing
Hva er din vilkårlige topp3-liste over konsertarrangører som leverte best øl?
– Den ene er Gvarv på Kartfestivalen. De hadde et sinnsykt godt utvalg, samtidig som Lindheim Ølkompani holder til der. Jeg fikk snakket med brygger Eivind Eilertsen, som var en trivelig fyr. Vi endte opp med å drikke Lindheim hele kvelden.
– Bergensfest var også bra. Der hadde de virkelig gjort en innsats for å glede Skambankt. Det var tydelig at de som handlet var interesserte i øl. Nøgne Ø, Imperial Stout. Ægit, Thors Hammer og Natt men også Håndbryggeriet, Dark Force var fantastisk.
– Den tredje jeg vil nevne er Parken i Bodø, som stilte med mye frekt. Hornbeer, 8 Wired og Nøgne Ø i tillegg til at bryggeriet Bådin hadde brygget en Hoppy Saison til backstageområdet. Bådin er et nytt og spennende bryggeri fra Bodø, og ølet var bra.
Fortell om Kinn, Voodoo og Sirene
– Jeg har lenge drømt om å brygge eget øl med Skambankt. Så møtte vi Kinn-sjefen Espen Lothe som ikke bare lager godt øl, men som også er fan av bandet. Det ble umiddelbar god kjemi og mer enn bare drømming.
Det første ølet vi brygget var Voodoo som ble brygget til releasefesten til singelen med samme navn. Det ble brygget 2500 liter hvor flere konsertarrangører tok den inn når vi spilte hos dem. Det ble tappet 666 flasker, mens resten havnet på fat. Sjangeren var Cascadian Black eller Black IPA.
Tidligere i år hadde vi lyst til å brygge nytt øl. Hvor Voodoo var litt komplekst, ville vi denne gangen lage et kommersielt øl som var lett å få tak i med butikkstyrke på 4,7 %. Resultatet ble Sirene, som ikke er et ekstremt spennende eller krevende øl, men det var heller ikke poenget. Kall det gjerne for et festivaløl. Første gang jeg smakte det selv var på Malakoff-festivalen, som ville vært den fjerde festivalen på listen over arrangør som ga ekstra innsats for øl til Skambankt.
Det var perfekt. Sommer, sol, godt øl og leskedrikk. Vi hadde en liten twist med pepper. Ikke så mye, men skulle ha en liten touch med pepper. En god øl som det ble brygget 4500 liter av.
Dere har ellers satt opp ekstrakonsert på Folken da den første ble utsolgt og har også vært ute på en liten turné i oktober?
– I tillegg til Stavanger, spilte vi nylig i Bergen, Haugesund, Oslo, Trondheim og Ørsta. Vi hadde lyst å spille på Folken etter utgivelsen av Sirene, og fant også ut at vi kunne ta noen andre spillejobber, så det ble en liten runde i oktober.
Hans Egil lover at det vil komme nye plate en eller annen gang, og at de har begynt å tenke på det.
Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
