Etter velfortjent suksess med Dragetreneren i 2010 satte produksjonsselskapet Dreamworks, straks i gang med TV-serieproduksjon som blir vist på NRK.
DRAGETRENEREN 2. En oppfølger måtte komme, og nå er den her. Filmen starter med en fartsfyllt sauesanking, hvor alle rir på drager. Den første halvtimen av filmen er bare udramatisk kos.
Drago Blodbank rasler med sablene, og våre venner på Borkøy må forhindre krig. Spesielt Hikken og dragen Tannlaus setter liv og helse på spill for å megle frem en fredsløsning, og en antatt forsvunnet slektning blir til god hjelp.
Dragetreneren 2 er ikke like magisk som det første kapittelet. Produsentene har litt for mye fascinasjon til drager og blir ekstremt opptatt av å vise et rikholdig utvalg. Historien gjennomskues (for oss voksne) til å være litt for tynn til en hel spillefilm, og den hadde passet bedre som en TV-serie i to til tre deler. Magien som var med mennesker og drager i den første filmen, er litt utvannet. Humoren er ikke allverdens, og det er litt for mange «cheesy» øyeblikk. Kanskje toeren også lider av mangel på progressjon på grunn av at TV-serien?
Denne animasjonsfilmen er underholdende nok for et voksent publikum, men det er allikevel min datter på 4 år som avgjør karakteren denne gangen.
Aldri før har Aurora sittet så rolig på kino, og når filmen var slutt, ville hun endatil se rulleteksten. Filmen fungerer altså bra for 4-åringer som ikke er så alt for skvettne, og filmen er jo ment til et yngre publikum. Hadde jeg sett filmen alene, ville den glatt fått karakter 4, men for all del. Den har definitivt sine øyeblikk, og animasjonen, farger og tidvis spennende figurer, er upåklagelige. En aldeles overaskende hendelse viser også at produsentene er litt våggale. 
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Twitter: @SolveFriestad