Vi blir flere og flere, men før var vi få. Hvertfall i Norge. Noen ristet på hodet, mens andre samtykket med innovativt valg av hobby! For over sju år siden var det fortsatt mange som trodde Nøgne Ø var en appellerende øy for nudister. Var det utenfor Grimstad, mon tro?
HVA ER NÅ DETTE FOR NOE DA? Vi var en god gjeng som møttes for å smake på øl. Kanskje vi bare hadde lyst til å utfordre smaksløkene med annet enn pils? Jeg kan huske oppgitt latter av de ville og sure smakene fra en Geuze, som alle i ølklubben Hopheads forguder i dag. Noen syntes det var stas å smake heftig Imperial Stout fra Nøgne Ø – Bryggeriet i Grimstad som har holdt det gående siden 2002. Andre hadde større problem med å annerkjenne IPA som et leskende godt øl, men ingen ga opp. Vi kan være stolte over vår hobby! Kanskje spesielt på grunn av lang fartstid. Idag er det langtfra smalt og sært å være ølentusiast, og endatil naboen interesserer seg for øl.
I USA begynte de tidligere enn i Norge. En kan faktisk takke president Jimmy Carter som opphevet forbudet mot hjemmebrygging i 1979.
Bedre på taxfree
I begynnelsen var det stas å få kjøpt en middelmådig Leffe Blonde i utlandet, men idag får en kjøpt det på diverse flyplassbarer i Norge. Det er kapitalismen som rår, og slettes ikke tilfeldig at utvalget ofte er begredelig på slike steder.
I dag får en derimot kjøpt godt norsk håndtverksøl i Tax-free-butikkene på bl.a Stavanger lufthavn. Hva er vel bedre enn å nyte en god IPA, Pale Ale, Saison eller Imperial Stout på terrassen i spansktalende land som ikke helt har fulgt med på ølrevulosjonen? For noen år siden var det jo utenkelig for reisende nordmenn å handle alkohol når en skulle reise ut fra landet. Verden går videre, ølrevulosjonen er her, men for min del er det også viktig å være kapabel til å drikke en vanlig pils om seg hør og bør.
Les også: Intervju James Goulding
What´s Brewing?
Fredag 31.10 og lørdag 01.11 var det tid for What´s Brewing på Tou Scene i Stavanger. En usedvanlig utaktisk skjenkekontroll i Stavanger bidro til irriterende god publisitet for ølmessen i forkant, og jepp. Det ble utsolgt. Aldri før har det vært en lignende ølfestival i Stavanger, og aldri før har så mange gode bryggeri fra inn- og utland vært under samme tak. Dette må da være Norges beste ølmesse.
Mine tanker om og rundt festivalen er mange. Det samme er tanken på hvilket innhold denne artikkelen skulle ha. Beskrive og drøvtygge om 10-20 øl blir helt uaktuelt. Noen må jo undre seg over hva som foregår på en ølmesse. For folket som ikke er ølentisuaster, kan det jo høres ganske så sært ut, eller? Kanskje det hadde vært en god inngang på artikkelen, istedet for alt mulig slags nostalgisk fjas og vas.
Ikke uventet er det ølfokus på en ølfestival. Bryggeriets oppgave er å melde seg på, møte opp, og aller helst ta med seg noen spennende nye og sjeldne øl i kategorien nyhet. What´s Brewing-festivalen kunne skilte med et usedvanlig godt utvalg blant både øl og bryggeri. Deltagerne (deg og meg) kjøper ølbonger som brukes til betaling. På forhånd har alle fått et fint glass som en bærer med seg til de forskjellige bryggeriene som gjerne har med seg flaskeøl, i tillegg til to fat med noe ekstra spennende øl. I motsetning til en privatfest, er det verdt å merke seg at folk faktisk tar vare på det ene glasset de skal bruke – smakerne holder fokus, og kan konsentrere seg om flere ting på en gang.
Ølfestivalen er ellers svært heldige med valg av lokale. Tou Scene med flere etasjer i perfekt beliggenhet fungerer utmerket, og gir mer spesiell stemning enn en ordinær fabrikkhall eller et samfunnshus.
I tillegg til diverse høytidelige lanseringer av øl og en hjemmebryggerkonkurranse, var det også konserter hver kveld. Sånn sett er det en komplett festival hvor det endatil blir viet tid til forfatterne Gahr Smith-Gahrsen, Hugo Ivan Hatland og Skjalg Ekeland som står bak Den Norske Ølrevolusjonen.
Få blant flere
Det er umulig å nevne alle gode øl som ble smakt i løpet av helgen, men noen må jo nevnes, og en liten topp3-liste vil jeg gi.
Mens andre trolig velger å starte dagen med en lettere øl, valgte Scoopet å starte med en Imperial Stout på 12,8% fra To Øl. Bryggeriets Tore Gynther (bilde) kunne fortelle at dette var en sjelden øl som jeg var blant de 10 første i Norge å få smakt. Ølet ble kalt for Long Time No See, som er en fløyelsmyk kremet stout med fint humlestikk. Ølet var svært god, og selv om Gynther ikke kunne love at denne ville bli tilgjengelig på flaske, er det lov å håpe at det danske bryggeriet finner på noe lurt.
Blackmetal-bandet 1349, Surly Brewing og Lervig lanserte også en nyhet. Alkoholprosenten skal selvfølgelig være på 13,49% og ølet var godt. 1349 var også på plass for å snakke om brygget, men til å være et så pass brutalt band, burde ølet vært bittelitt mindre søtt.
Ewil Twin-bryggeriet ble startet opp av danske Jeppe Jarnit-Bjergsø. Scoopet var godt fornøyd med både smultringølet (Imperial Doughnut Break – 11,5%) og en syrlig, god IPA med ukjent navn.
Britiske Buxton Brewery serverte ellers en frisk og god DIPA. Italienske Loverbeer surøl med grapefrukt (Beerbera – 8%) var også bra, og et kjærkomment tilskudd da en ikke bare kan drikke mørke og heftige øl hele tiden. (eller?). Grünerløkka hadde en grei røykøl (Lager Rauchibier – 5%) som var så pass nøytral, at den fungerte fint (Er ikke så glad i Rauchbier).
Alt i alt ble dette en minneverdig opplevelse, hvor trivelige mennesker får sjansen til å møtes, prate og smake på usedvanlig godt øl i tillegg til å få sjansen til å kjøpe seg et godt måltid, eller noen ostebiter. Og for å være helt ærlig, er det en sann glede å møte så mange hyggelige ølentusiaster, bryggere og bloggere på samme sted.
En kan bare anta at det allerede er planlagt ny festival til neste år. Kanskje det blir noe Black Metal-relatert da også?
Topp 3
All In Brewing – Gøteborgbryggeri serverte en aldeles nydelig RLGK 10517 – Celebration Stout på 12%. Ølet inneholder store mengder med vanilje, kaffe (svensk) og kakao, og var helt der oppe med de beste vaniljete kaffestouter i verden. Tanker til Mikkeller – Weasel.
Siren – Empress Stout på 8,5%. En perfekt stout med hint av både lakris og kaffe Fra Siren Craft Brew.
Nøgne Ø – Quadruple. Brygget i 2012 og lagret på rødvinsfat i to år. Sjelden øl som smakte ganske likt, og minst like godt som Lervigs Barley Wine.
HOVEDBILDE: Ingebjørg Christina Nybø serverer øl for Nøgne Ø og arbeider til vanlig hos bryggeriet med salg, web og logistikk.
Tekst og foto: sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
Les også: Ølrelatert på scoopet.net