Møt Sara Frostadottir Sigmundsen – et feminint motsvar til Lars Monsen. Jæren har ikke sett lignende friluftsmenneske siden Arne Garborgs (1851-1924) glansdager fra en svunnen tid, hvor han gikk seg vill blant norske fjellknauser for å bli inspirert til å skrive «Mellom Bakkar og Berg». Arne Garborg klamret seg fast i egen frostrøyk og holdt seg i live ved å tenke på Arnulf Øverlands (1889-1968) «Du må ikke sove» og Aksel Sandemoses (1899-1965) vers om Janteloven.
ROBINSON-EKSPEDISJONEN. Jæren har fått en ny eventyrer. En villmarkens datter som skal få vist sitt sanne seg på TV. I mai og juni 2014 forsvant Sara Frostadottir Sigmundsen på mystisk vis, og bare nærmeste familien visste hvor hun var.
Hadde hun blitt inspirert av Brødrene Dahls jakt på professor Drøvel, var hun i fengsel, eller kanskje innlagt på en institusjon på grunn av utmattelse etter utallige turer i skog og mark?
Nope. Sara Frostadottir Sigmundsen hadde andre planer og meldte seg frivillig som deltager til årets Robinson-ekspedisjon som er Norges lengstlevende realityprogram, med oppstart i 1999. For å bli med til innspilling på Filippinene måtte hun holde det hemmelig for venner og kjente. Kun nærmeste familie visste sannheten.
Selv om denne artikkelen allerede farer med en del løgn og fanteri, vil trolig resten være sant.
Scoopet avtalte et møte med denne eventyrlystne kvinnen på 37 år som nylig hadde avslørt sin store hemmelighet. Er hun egentlig et friluftsmenneske, overser hun janteloven, er hun makelig anlagt og hvilken idiot fant opp uttrykket om at en skal tape og vinne med samme sinn?
Sara Frostadottir Sigmundsen er født på Island og stolt av det. Hun flyttet til Norge som 5-åring og har stiftet egen familie på Bryne og gift med Kjetil.
Trebarnsmoren forteller at hun er stolt av å være fra Island, og at hun fortsatt er Islandsk statsborger.
Hva er den største forskjellen på Island og Norge (utenom naturen)?
– Jeg mener at nasjonalfølelsen er større på Island. Den største forskjellen er at du har enda mer lov til å være god på Island, mens i Norge må du ha en balanse, hvor det blir vanskeligere å drite seg ut. Jeg merket det med herrelandslaget i håndball. Går det dårlig på Island heier vi på laget uansett. I Norge snur flere folk ryggen til et lag i motgang.
Er det janteloven?
– Jeg vet ikke. Islendingene er et vanvittig raust folkeslag. Om du tar turen alene til Island, går det ikke så lang tid før du plutselig spiser middag hos fremmede mennesner. Jeg er veldig glad i Island, og stolt av å være islending. Det er nok derfor jeg ikke er norsk statsborger.
Har du sett mye på realityshow?
– Nei, egentlig ikke. Jeg så ikke første sesong av Robinson i 1999, men fikk sett 2004-utgaven, for da var min venninne Tone (Stangeland) med. Hun er forresten årsaken til at jeg meldte meg på til årets sesong.
Etter hvert omgås du mennesker du får mest lyst til å kvele!
Hvorfor meldte du deg på Robinson-ekspedisjonen?
– Vi var på en knallkjekk 14 dagers jentetur i februar 2014. Da jeg kom hjem var det liksom ingenting å se frem til og det ble en liten nedtur. En dag chattet jeg med Tone som fortalte at Christer Falck (Robinson-programleder) var på jakt etter nye deltagere. Før jeg var ferdig å chatte med Tone, hadde jeg faktisk meldt meg på Robinson. Deretter gikk det ikke lang tid før ting skjedde. Allerede neste dag fikk jeg telefon fra produksjonselskapet STRIX som ville ha meg opp til Bergen på audition.
Hvordan var audition i Bergen?
– Utenom mye ventetid var det en opptaksprøve som bestod av mange spørsmål, hvor de også spurte hva jeg ville oppnå med dette? Mitt svar var at jeg skal vinne. Jeg hadde ikke meldt meg på ellers, smiler Sara.
Hjem fra Bergen møtte Sara sin svoger. Da var det tid for løgner og uærlig samtale. Sara kunne jo ikke svare ærlig på hva hun egentlig hadde vært ute på.
Deretter gikk det ikke så lang tid før hun måtte dra til Oslo. Det var tid for fysiske tester, mange spørsmål, psykologer og leger.
– Du sitter i timesvis og venter innimellom de forskjellige testene. Det gikk heldigvis godt, og etter en stund fikk jeg ny telefon fra STRIX, hvor de fortalte at jeg skulle være med i Robinson.
Hvorfor måtte Sara Frostadottir være med på dette?
– Det er det der med å presse og utfordre seg selv. Jeg er egentlig makelig anlagt og liker å ha det greit og bedagelig. Jeg er ikke vanntett, og går ikke turer i skog og mark, ler Sara som allikevel er forholdsvis sportslig. Sara har nemlig spilt håndball i mange år, og er for tiden keeper på Nærbø sitt håndballag.
Hvilke tanker hadde du til familie og venner når du takket ja?
– Fordelen er at vi har sosiale medier, slik at vi til en viss grad kan vise hvem en er på for eksempel Facebook. Folk jeg kjenner har allerede en formening om hvem jeg er, og uansett hvem jeg er, kan ikke TV 2 gjøre det verre enn det var under innspilling. Det er også gledelig å se alle de positive reaksjonene jeg har fått etter at det ble avslørt at jeg skulle delta i Robinson. Sånn sett står kanskje ikke janteloven så sterkt på jæren allikevel.
Sara forteller at reality er langt fra reality, og enkelte situasjoner må filmes flere ganger, slik at det passer for TV.
– Men du er jo heller ikke tvunget til å si noe du ikke vil si, så her har hver enkelt et eget ansvar for hvordan en vil fremstille seg selv på TV. Men de eksplosive følelsene som blir vist er jo der og da.
Er det slitsomt å ha et kamera rundt seg hele tiden?
– Kamerafolka er ikke der hele tiden, så det er mye alenetid. Tid til å vente, og en aner ikke hvor mye klokken er. Men det var litt herlig å stå opp med solen og legge seg når solen gikk ned. Og så er det jo ganske idyllisk å starte morgenen med et herlig bad i sjøen. De første timene før solen har stått ordentlig opp, var magisk, men midt på dagen var det opp i mot 36 grader og ganske så varmt.
Siden Sara først skulle melde seg på et realityprogram, måtte det bli Robinson. Andrevalget hadde vært Farmen, tror hun. Sara har allikevel ingen ønsker om å leve av å være en realitystjerne, og ser helst at hun ikke får kallenavnet Robinson-Sara, sier hun med et smil.
Noen spurte seg om jeg hadde gjort noe kriminelt og var i fengsel, mens andre trodde jeg var innlagt på psykriatisk avdeling.
Må du være godt trent for å være med i Robinson, eller er det mest psykisk?
– Jeg er ikke akkurat grasiøs, så egentlig ikke. Men det kan være en fordel, og det var mange som var godt trent. Det viktigste er å ha en god psyke, og like andre mennesker. Det kan jo være en utfordring over lengre tid med så mange folk rundt seg, når en både sover på vond sand og spiser sammen. Da er det viktig med stor takhøyde.
Men det er vel ikke så vanskelig å få alenetid på en forholdsvis øde øy, eller?
– Det enkleste var å ta seg et bad. Noen ganger får en fred, mens andre ganger blir andre med og bader. Det gikk egentlig veldig bra.
Innspillingen var i mai og juni 2014.
Hva sa du til dine venner og familie – hvor var du?
– De nærmste visste om det, men etter å ha vært inaktiv på Facebook i lengre tid var det mange meldinger fra venner og kjente som lurte på hvor jeg var. Noen spurte seg om jeg hadde gjort noe kriminelt og var i fengsel, mens andre trodde jeg var innlagt på psykriatisk avdeling. Mange venner var bekymret, mens et fåtall faktisk spurte om jeg var med på innspillingen av Robinson-ekspedisjonen.
Følte du ensomhet?
– Nei, egentlig ikke. Det er jo mange andre på øya, men en merker at noen er mindre reserverte enn andre. Men de fleste deler jo mer av seg selv etter som tiden går.
Utenom intervjuet på Scoopet.net – Hva var det kjekkeste med å ha vært med i Robinson?
– Det kjekkeste var å få reise til Filippinene, som var stort. Jeg har ofte sagt at jeg er takknemmelig for livet jeg har, men etter å ha vært der, er jeg enda mer takknemmelig.
Det var et litt absurd valg, men jeg og andre fikk god nytte av den.
Hva var det verste?
– Det verste var at når noen irriterer deg har du masse ventiler hjemme, men ikke her. Etter hvert omgås du mennesker du får mest lyst til å kvele!, men jeg tror det er nøye planlagt med hvilke personligheter som faktisk blir satt i samme gruppe, slik at det blir litt action.
Er det en eller flere hendelser du gruer deg til å se på TV?
– Jeg tror nok at det kan bli et sjokk for noen å se hvordan situasjoner blir klippet før det vises på TV. Jeg gruer meg til en eller flere hendelser, men det kan jeg ikke si noe mer om. Kanskje det ikke blir så galt allikevel, eller kanskje det blir det. Hvem vet?
Jeg antar at det ikke akkurat var en tre retters gourmetrestaurant dere var på.
Hva kan lite mat gjøre med psyken?
– Fordelen er at det er så pass varmt at en mister litt av matlysten. Om det hadde vært kaldt, ville det nok vært enda verre. Men det er jo en del fokus på mat. Hva kan vi spise, kan en spise opp restene, når blir neste måltid? Vi som har sett slike program tidligere, vet litt hva det går i, så det beste er å ikke fokusere så mye på mat.
Sara forteller at de fikk lov til å ha med seg en personlig eiendel. 
– Jeg valgte å ta med Det Bestes; Slik gjøres det fra 1993 som er en alfabetisk ordnet oppslagsbok med tips om hvordan man kan løse hverdagsproblemer, enten man skal filetere fisk, skrive testamente, legge nytt gulv eller spjelke et benbrudd.
Hvorfor akkurat denne boken?
– Jeg tenkte på hva skal jeg ha med? Jeg fikk denne boken av min søster til jul for mange år siden. Jeg hadde ikke sett den på 10 år, men etter en ransaking på loftet, fant jeg den. Det var et litt absurd valg, men jeg og andre fikk god nytte av den.
En skal vel forsøke å bli venner med de andre deltagerne. Hvordan gikk det?
– Jeg tok det rolig og tror de fleste hadde denne strategien. Vi fikk jo ikke lov til å prate med hverandre før vi kom frem til Filipinene. Tidligere hadde vi bare sett hverandre uten å prate. En gjør seg jo opp en formening om hvem folk er. Klær og utseende er med på å gi et førsteinntrykk av mennesker flest. Men du merker fort hvem du passer best sammen med.
Christer Falck har sagt at Sara var en steintøff og kompromissløs jente. Sara hadde sansen for Christer som viste seg å være flink i jobben, samtidig som han også brukte mye tid på deltagerne og ga dem positive tilbakemeldinger.
Hvor er du når første program blir vist på TV?
– Da er jeg på premierefest i Oslo med min mann. Der skal det bli høy champagneføring. Jeg har allerede sett den første episoden da gjengen var samlet hos TV 2 i Oslo. Psykologen var på plass, men for min del var jeg ganske tilbakelendt og veldig rolig. Jeg var fornøyd.
Det var tid for å avslutte intervjuet. Om kvelden skulle Sara spille håndballkamp mot Hinna. Nærbø-keeperen kan avsløre at hun hater og tape, hvor kun seier er godt nok. Nærbø vant forresten kampen med fire mål.
Første episode har premiere på TV 2 8. februar 2015. Deltageren som går helt til topps får en fin pengepremie på 300.000. Om Sara Frostadottir Sigmundsen blir beriket med annet enn fine opplevelser fra Filippinene, gjenstår å se.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
