Scoopet.net tok turen til Kristiansand for å sjekke det nye ølbryggeriet; Qvart Ølkompani. Det ble tid til både rundtur, intervju, ølsmaking og rating med Yngvar Ørebek som er en av grunderne bak bryggeriet. Hvordan bedømmer Yngvar en øl, er han ølentusiastenes svar på en rockestjerne, hva slags øl ville han tatt med seg til en øde øy, og hva om ølpolitiet kom for å konfiskere?
QVART ØLKOMPANI. Det er flere grunner for å sette seg på et tog. Her kan en bli kjent med nye fjes, kose seg med en øl, eller kanskje se en episode av TV-serien The Blacklist.
Qvart Ølkompani har planer om å både brygge og selge kvalitetsøl til egentlig hvem som helst. Første brygg blir i beste fall flasket før vi ser tegn til marsjerende korpsmusikanter, vaiende flagg og unger med klissen is i fjeset.
En rundtur på bryggeriet viser et passe stort, men uferdig lokale hvor det allerede står en stor maltkvern, meskekar, kokekjele, fire gjæringstanker og seks modningsstanker i tillegg til uttallige koblinger, slanger og rør. Yngvar forteller om prosess og videre utvikling, og en får inntrykk av at de har full kontroll.
Det er totalt ni personer bak det nye bryggeriet i Kristiansand. Utenom Yngvar Ørebek har ølentusiastene Lars Kristian Amundsen (Tidligere leder av Brygghuset og Patricks) og Tellef Dannevig sentrale roller. Sistnevnte avslutter sin jobb hos Christianssand Brygghus, men fortsetter med jobben som daglig leder for Bryggselv i Kristiansand.
– For oss andre blir Qvart en hobbyjobb, sier en travel Yngvar som er midt i oppussingarbeid i Nye Teglverksvei i Kristiansand.
Ørebek er en anerkjent og erfaren ølentusiast, øldommer og hjemmebrygger som også er gjestespaltist for scoopet.net. Han har også skrevet ølartikler på Norøls Ølgjerd og danske Ølentusiasten.
Les også: Yngvars ølspalter på scoopet.net
En tur til Kristiansand begyr som regel en uformell ølsmaking med Yngvar. For min del har det ikke nødvendigvis blitt en besettelse, men det går allikevel sport i å ta med øl som han ikke har smakt tidligere. Det er ingen enkel oppgave, prøv den som vil. Det er bare 11 stykker som har smakt mer øl enn Yngvar på RateBeer.com (internasjonal webside for øl og ølsmakere) og i skrivende stund har han smakt 14.440 forskjellige øl.
Denne gangen tok jeg med to hederlige forsøk fra Estland og en amerikansk porter som var upløyd mark for Ørebek.
– Jeg skal roe ned ølratingen når jeg bikker 15.000 øl, sier Yngvar.
Det gjenstår å hvor mye en kan roe ned lidenskapen for jakten på nye smaker og et stadig økende antall nye øl på markedet. Samtidig er ølbrygging en krevende jobb, så en skal aldri si aldri.
Vi starter samtalen med en Pale Ale på 5,8% fra det estlandske bryggeriet Öllenaut. Ølet heter Simko Eil, og er brygget på Simcoe-humle. Til tross for en daff karbonering var det allikevel et greit humlet øl med god munnfølelse. Yngvar gir den Ratebeer-karakter 3.0. av 5.0 mulige.
Når fattet du først interesse for gode og gjerne vonde smaksopplevelser?
– Interessen for smaker ble faktisk skikkelig utløst mens jeg hadde sommerjobb på meieriet i Kristiansand, hvor det ble mulighet til å smake på mange forskjellig oster. Det var i en tid der jeg bare likte brunost, og til nød Norvegia. Det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at verden var ganske mye mer variert, og at det krevde smaking for å lære seg å like ting.
…og så kom interessen for øl?
– Jeg drakk min første øl da jeg var cirka 22 år. Vi begynte å smake på øl rundt 1998, men da var det stort sett pils og juleøl i tillegg til å regne sommerøl som egen øltype. Den var enda lettere enn pilsen. Deretter kom det noen få øltyper til Vinmonopolet, men utvalget var elendig.
– Jeg kan huske at 1664, Guinness, Urquell og Becks var de eneste importølene som var tilgjengelig i starten av min «ølkarriere». Det var jo egentlig et helt håpløst utvalg, men mye har forandret seg siden den gang. Det tok allikevel lang tid før Vinmonopolet fattet ordentlig interesse for øl, men i dag er det et mangfoldig utvalg, til tross for litt for mange italienske middelmådigheter.
Det ble plutselig gjenlyd i glasset, og det var tid for et bidrag fra Yngvar. Valget falt på en asiatisk, bekmørk stout på 7% fra ABC Brewing. God fylde og flott karbonering gjør begge entusiastiske. Yngvar har tidligere gitt denne barske stouten 3.7 av 5 mulige.
Er Yngvar Ørebek ølentusiastenes svar på rockestjerner og produsenter som mottar demoer – bare at det i ditt tilfelle er øl?
– Jeg er kanskje det innen en ølrelatert nerde-verden, men jeg har aldri gjort noe selv for å bli rockestjerne, smiler Yngvar.
– Jeg vil ha fokus på øl og ikke på meg selv. Når en reiser på ølfestivaler og bryggeri i både inn- og utland, er det lett å bli kjent med andre ølentusiaster. Jeg sitter også med en god del hjemmebrygg som jeg gir tilbakemelding på. I tillegg tester jeg øl for et større bryggeri, og får tilsendt diverse vareprøver fra ølimportører. Om jeg lover å gi en kommentar eller tilbakemelding så får de det. De kommersielle bryggeriene ønsker mer svar på hvor balansert ølet er.
Hvem tror du at du er?
Det er jo et godt samhold blant ølentusiaster?
– Om du går på en standard ølfestival med ompamusikk, er det jo de samme folka du ser på ordinære utestseder. Men om du går på en ordentlig ølfestival med mye godt øl, er det kjempetrivelig og et annet klientell. Det kan være fulle folk her og, men ingen slossing og krangling. I min spede begynnelse av RateBeer ble jeg for eksempel påmeldt til en ølfestival i Odense. Innen få dager fikk jeg forespørsel fra en dansk ølentusiast om å ta med norske øl til Danmark, så kunne jeg få noen danske øl i retur. Etter festivalen havnet vi på en god pub, og etter dette har vi hatt god kontakt.
– Et halvt år etter spurte samme mann om jeg ville komme til en ølfestival i København. Jeg hadde ingen planer om dette, men da jeg fikk tilbud om å bo hos ham, var det enkelt å si ja. Mannen jeg snakker om er forresten Henrik Papsø som arbeider hos Amager Brygghus. For å svare på spørsmålet, så er samholdet veldig bra blant ølentusiaster, og jeg har endatil et sted i London der jeg har stående invitasjon til overnatting, uansett om huseier er hjemme eller ikke.
Ølentusiaster har ikke lenger noen grunn til å føle seg som outsidere. Blir samholdet sterkere av den grunn?
– Det er jo enklere å få et bra samhold med folk med felles interesse. Om interessen er øl eller for eksempel metalmusikk, er en ting ofte nok. Og er det flere, vil det ofte være mer enn en felles interesser.
Det er fort gjort å bli tørr i strupen av ølprat. Det var tid for nok et øl fra Estland. Lehe Pruulikoda – Aus Karu Tuleb på 7,5% er en krydret stout med antydning til kanel. Yngvar er godt fornøyd med denne og rater den opp til 3.7 av 5 mulige.
Yngvar forteller om bryggeriplanene og visjonene for Qvart Ølkompani. De skal brygge øl i verdensklasse som skal selges i butikk, på diverse puber og på Vinmonopolet.
Antall norske bryggeri øker for hvert år.
Hvem tror dere at dere er som starter opp nytt bryggeri i 2015?
– Om vi tenker 10 år tilbake – når jeg oppdaget øl – har det lenge vært en drøm om å starte eget bryggeri. Jo eldre en blir, jo mer realistisk ble det. Vi har gode forutsetninger med marked, prosesser og kjennskap til øltyper og vi har god erfaring på smak. Vi skal ta et skritt av gangen, men til å begynne med får vi ha som mål å bli det beste bryggeriet i Vest-Agder, smiler Yngvar.
De skal med andre ord bli bedre enn NUA, Lindesnes Brygghus, Christiansand Brygghus og storebror CB.
– Vi skal kombinere produksjon av godt øl, kjøre fornuftige priser på øl som skal være så bra at folket vil kjøpe ølet mer enn en gang. Vi skal ikke bare appellere til ølnerder, men ønsker selvfølgelig å ha det gøy, leke oss litt, men alltid være seriøse.
Hvor store kostnader ligger bak å starte opp eget bryggeri?
– Det varierer veldig etter hvor man legger ambisjonsnivået, og hvor mye man kan gjøre selv. Det er fullt mulig å holdet dette på et sekssifret beløp om man er kyndig innen flere fag og får kjøpt utstyr til en fornuftig pris.
Hva er din favorittsjanger?
– Jeg er veldig fan av IPA fra sydcalifornia som skal være tørr og mindre søt. Blant norske IPA plasserer jeg Lindheims Nacho Libre på førsteplass. Vi skal også lage en IPA etter hvert. Kanskje en San Diego-style. Utfordringen med denne typen øl er jo holdbarheten, og vi er derfor avhengig av god distribusjon.
Like seriøst som Yngvars planer blir det når vi smaker på neste øl. Denne gangen er det amerikanske Revolution Eugene Porter på 6,8% fra boks. Yngvar melder om aroma fra både kaffe og mørk sjokolade, men også et hint av brunt sukker og tørkede frukter. «Very smoth and tasteful, well worth a revisit». Karakter 3.8 av 5 mulige.
Hva er det første ølet dere brygger?
– Vi har ikke bestemt oss enda, men se ikke bort fra at det kan bli en Porter.
Ølvalg ved forlis på en øde øy
Hvordan bedømmer du en øl?
– Det viktigste er smaken, men smaken betyr ingenting om ølet lukter ille. Om jeg dømmer øl for egen del, er det nytelse. Hvordan det ser ut i tillegg til lukt og smak. Om jeg dømmer i en hjemmebryggerkonkurranse er det om å gjøre å holde seg innenfor en stildefinisjon. Sånn sett er RateBeers kåring av beste bryggeri og øl litt tullete. Det er bare folks personlige preferanser uten hensyn til stil. Men en kan jo ikke ha en stil for hvert eneste forbanna øl heller. Hva er en krydret porter, en røykt porter? Det kan være vanskelig å dømme opp mot hverandre.
Hva er den mest spennende reisen du har vært med på i ølets tegn?
– Det er vanskelig å trekke frem bare en. Toer de Geuze i 2011, der vi besøkte alle lambic-bryggeriene/blenderne bortsett fra to står høyt på lista. Tre uker på veien i California, Arizona og Nevada i 2013 er nok allikevel den mest spennende. Mye god mat, hektolitre med godt øl, og ikke minst mange fine opplevelser med et par gode venner gjorde denne turen til en utrolig bra opplevelse. Til sommeren går turen til det nord-østlige hjørnet av USA/Canada, tipper den turen også kommer til å plassere seg i topp 3.
Det nærmer seg slutten på både samtale og sosialt samvær. Yngvar finner frem en eksklusiv flaske med mjød. Han sier det har lite å gjøre med tradisjonelt øl og selv om det holdt med et lite glass av den alkoholsterke drikken, smakte det godt. (Mjød er i utgangspunktet honning blandet med vann, og så gjæret. Slektskapet med øl er derfor veldig fjernt.)
Du forliser på en øde øy og må være der i to uker. I tillegg til rikelig med mat og vann, får du lov til å velge fem øl fra fem forskjellige bryggeri.
Hvilke?
– Jeg ser for meg at øya du nevner ligger såpass langt syd at det er grei temperatur der, og da må man jo ha øl som smaker godt i varmen. Jeg antar også at det er ganske rikelig av hvert øl, hvis ikke blir nok svaret i en lysere retning. Håper det er muligheter for kjøling der nede. Alesmith i San Diego-området lager kanskje verdens beste IPA, den må være med, og det samme må Stille Nacht fra De Dolle Brouwers i Belgia. Må jo ha noe utpå kvelden når det er bittelittegranne kjøligere også. Så må man jo ha med en geuze, kanskje en nydelig og lettdrikkelig 3 Fonteinen? En saison må til, men der er det litt vanskelig å bestemme seg. Kanskje en fra Hill Farmstead i Vermont, USA, eller et øl jeg virkelig savner, nemlig Fjeldaben 10K fra Christianssand Brygghus. Og når det er skikkelig sent på kvelden, etter at Stille Nacht-glasset er tømt, da passer det med noe enda kraftigere, Dark Horizon 1st Edition fra Nøgne Ø. Hmm, nå fant jeg ikke plass til Orval. Jaja, får drikke det når jeg kommer hjem igjen da. Men hva skulle jeg med alt vannet du nevner, kunne jeg ikke vasket meg i sjøen?
Sett slikt. Ølpolitiet ror inn til øya for å konfiskere deler av ølet. Det viser seg at alkoholpolitikken er strengere enn i Stavanger. Om du lover å ikke vise etiketten til øybeboerne får du lov til å sitte igjen med en flaske.
Hvilken?
– Da blir det saisonen de ikke får lov å røre. Saison er favorittølstilen. En lettdrikkelig og anvendelig øltype som heldigvis flere har fått øynene opp for.
Scoopet.net ønsker Yngvar og resten av Qvart Ølkompani lykke til videre, og ser virkelig frem til å få smakt på ølet som forhåpentligvis blir i verdensklasse. Facebook-gruppen finner du her.
Tekst og foto: Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
