Mandag 16. mars slapp Mark Knopfler nytt studioalbum. Scoopet presenterer 10 nye plater og har samtidig laget en egen spilleliste på Spotify som inneholder en låt fra hver utgivelse.
Ida Jenshus
Starting Over Again (Universal Music)
Denne talentfulle artisten fra Steinkjer har vunnet Spellemannspris tre ganger og gir nå ut sitt fjerde album. Ida Jenshus er mest kjent som en musiker i country og folk-landskap, men denne gangen har hun tatt lydbildet til en bredere sti med psykedelisk vri. Kåre Vestheim er igjen produsent, og selv nevner Jenshus musikalske preferanser som 1960 og 70-talls nyskapere som Grateful Dead og Joni Mitchell til nåtidige apostler som Jonathan Wilson og Father John Misth. Brorparten av låtene er dessuten spilt inn live i studio, og det kan en høre på fin gjenklang og levende lydbilde.
Mark Knopfler
Tracker (Virgin/Universal)
Ny plate med 11 låter fra selveste frontfiguren som er mest kjent fra Dire Straits. Knopfler har hentet inspirasjon fra et vidt spekter, inkludert Beryl Bainbridge og Basil Bunting. Tracker er produsert av Knopfler og Guy Fletcher. Knopflers forrige plate var Privateering fra 2012 som også er hans utgivelse som har fått høyeste karakter på musikknettstedet All Music siden Wag the Dog fra 1988.
The Sidekicks
Runners in the Nerved World (Epitaph/Playground)
Band fra Columbus, Ohio som denne gangen har fått med seg Phil Ek som produsent. Phil har tidligere produsert kjente album fra Band of Horses, The Shins, Fleet Foxes og Built to Spill.
The Sidekicks brukte seks uker i studio og den småskeive indierocka popmusikken vil kanskje være til stor glede for fans av akkurat Band of Horses.
MisterWives
Our Own House (Republic Records/Universal)
Mandy Lee Duffy forente krefter med Etienne Bowler og William Hehir i 2012. Ønsket var å skape et 80-talls coverband. Kort tid etter ble også Marc Campbell og Jesse Blumm en del av MisterWives, og de valgte heldigvis å lage egne låter. I fjor fikk de god kritikk for EP; Reflections, men nå er de klare med debutplaten i fargerikt poplandskap – kanskje ikke så langt fra Marina & the Diamonds?
Curtis Harding
Soul Power (Anti/Playground)
Harding fra Atlanta har absolutt peiling på både rytme og musikk, og på debuten får en lyst til å si at han er inspirert av alt fra Jimmi Hendrix til Lenny Kravitz, hvor en noen ganger må føye til en dose soul og funkmusikk til et felles begrep.
Som Harding selv sier det: – Gospel is inspiring. From hardship and trials, you make something beautiful. It´s the history of black people in america, what happens to us during slaveri, it´s the foundation of blues, R&B, soul, country and rock.
Les også: Nye plater uke 11
Jib Kidder
Teaspoon to the Ocean (Domino/WeirdWorld/Playground)
Sean Schuster-Craig er egentlig Jib Kidder, uten at det er noen grunn til å spøke av den grunn. Mannen er kunstnerisk anlagt, og arbeider også med digitale maleri og skulpturer. Kidders debutplate er litt The Beach Boys, litt småskeivt 60-tall, men også psykedeliske elementer som aldri blir ekstreme nok til å skremme naboen eller svigermor. Selv beskrives musikken som «Acid-country-pop», med inspirasjon fra Meat Puppets, Roy Orbison, Lindsay Buckingham og vietnamesisk slidegitar, så vet du det.
Keep of Kalessin
Epistemology (Indie Records)
Denne kom ut i februar, og det er fem år siden forrige utgivelse. I tillegg til å få et navn for deltagelse i Melodi Grand Prix (Eurovision) med The Dragontower, var det låten The Awakening som var den største overraskelsen fra Reptilian 2010. Nå er uansett Trondheims-bandet tilbake med nye låter, og gutta har allerede høstet enorme anmeldelser fra inn- og utland. Keep of Kalessin er fortsatt i et ekstremt metallandskap, men ikke mer ekstremt enn at det også er banet vei for gode melodiske parti. Kan fort bli en av årets beste metalplater fra Norge.
The Preatures
Blue Planet Eyes (Universal Music)
Med to kritikerroste EP i bagasjen, er The Preasures klare med debutplaten. Noen har kanskje hørt Is This How You Feel på radio, mens Better Then it Ever Could Be er kjent for flere. The Preasures har gitt ut et noe udefinerbart rocka popalbum som spriker i flere retninger. Bandet er for tiden på turné, men ser ut til å ignorere Norge i denne omgang.
Guster
Evermotion (Ocho Mule/Playground)
Første album på fire år fra Guster med fartstid tilbake til 1991. Sjangeren er pop av type behagelig, men variabelt lydbilde på både godt og vondt. Her er referanser til poppens 60-tall, men også 70-tallets mer alternative og psykedeliske element er hørbart.
Pops Staples
Don´t Lose this (Anti/Playground)
Pops døde før han ble ferdig med innspilling og produksjon i 1999. Nå har Mavis Staples og Jeff Tweedy fra Wilco fullført arbeidet. Resultatet har blitt en småseig bluesrockplate, hvor tittelen er ordrett hva Pops sa til datteren Mavis om at innspillingen ikke måtte gå tapt. Trolig en flott gave til de fleste bluesfans.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
