Bjørnen Paddington

I en antatt mystisk jungel i Peru får vi en professor Drøvelsk introduksjon til oppdageren som blir venn med jungelens bjørner. Selv om en ikke ser snurten til Brødrene Dahl, ser vi etter hvert at bjørnene har lært seg å produsere appelsinmarmelade. Etter en naturkattastrofe i jungelen, må den minste bjørnen forlate sitt hjem. Nå skal han få seg en ny familie i London.

Paddington i rulletrapp. Kan det gå bra?
Paddington i rulletrapp. Kan det gå bra?

PADDINGTON – DVD. Det går ikke mange minutt før en blir totalt sjarmert av denne filmen. Når den lille bjørnen havner på perrongen i Paddington, er det ingen som reagerer på at han faktisk eksisterer, og prater som et menneske. De fleste har det for travelt til å bry seg, og endatil familien Brown forsøker å overse bjørnen som er på jakt etter et nytt hjem. Famillien Browns kvinnelige overhode tar seg allikevel tid til å prate med bjørnen, og de velger å ta ham med hjem. Bjørnens opprinnelige navn er BRØØØL (sånn cirka), men snart blir han døpt til Paddington.

Den første fortellingen om Paddington så dagens lys 13. oktober 1958, og er skrevet av Mimchael Bond, og filmen om Paddington er en flott opplevelse som er troverdig mot den første boken. Den byr på fiffige fortellergrep, originale effekter og lite slitte klisjéer. Den største klisjé er at filmen også har en tegneserieaktig skurk (Nicole Kidman) som skal forsøke å fange bjørnen og deretter stoppe ham ut.

Ellers forteller historien om hvordan det er å leve med en livlig og nysgjerrig bjørn, hvor det er duket for mange finurlige situasjoner som gjør denne filmen til en sikker vinner. Paddington ser godt ut, og er akkurat passe pjuskete. Paddingtons nye familie fungerer også bra, hvor heller ikke ungene er så verst. Familiens overhode blir forresten spilt av Hugh Bonneville, som mange kjenner igjen fra TV-serien Downton Abbey.

Filmen unngår også krampeaktige feller som kan forekomme i barnefilmer. Det er også et godt tegn at filmen ikke har skjult voksenhumor, som igjen viser at filmskaperne er sikre på at humoren vil fungere hos både store og små. Det har de helt rett i. Selv om filmen har aldersgrense på 7 år, vil jeg påstå at de fleste ungene fra 4,5 år vil tåle de få skumle scenene som er i filmen.

Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no

 

 

Denne anmeldelsen ble først publisert da filmen ble satt opp på kino i januar 2015.

karakter5