Til helgen blir det spektakulært på kino med en film som har bred appell til alle som ikke har fransk samtidsdrama fra 50-tallet som favorittsjanger.
SAN ANDREAS. Det noen år siden forrige katastrofefilm, og kanskje en må tilbake til 2012? Men først litt om en klassisk og utgått historie som lukter svidd gummisåle.
Ray (Dwayne ´The Rock´Johnson) er en sympatisk alenepappa som skuslet bort familiens fremtid grunnet ubehagelig fortid. Når Ray møter sin datter, eks og nye kjæreste med privatfly, mimrer han om bedre tider med familien. Hennes nye kjæresten er en forholdsvis grei fyr, så da tenker en følgende:
Hva er muligheten for en gjenforening i tillegg til naturkatastrofen?
- Ekskonens nye kjæreste må trolig dø. Han er for sympatisk til å bli forlatt til fordel for Ray.
- Ekskonens nye kjæreste viser seg å være et usympatisk grautnaut.
- Ekskonens nye kjæreste ser blomstrende kjærligheten mellom Ray, datter og eks., og skygger banen.
- Eventuelt må Rays familie dø, slik at Ray kan bli samboer med ekskonens (nå gamle) kjæreste.
- Eks.konen leser Mao Zedongs «lille røde» og syns den nye kjæresten har for mye penger.
- Stryk det som ikke passer i punkt 1-5.
Selv om det er et snev av sannhet i overnevnte påstander, er det ikke alt som stemmer.
Filmens egentlige essens er jordskjelv
Her snakker vi om over 9 på Richters skala, som er svinaktig høyt. Paul Giamatti spiller jorskjelvforskeren som antyder fare, men få vil høre før det er for seint. Dette er allikevel bare begynnelsen, og i verste fall kan San Andreas-forkastningen bli ødelagt, som igjen vil si at store byer i California kan bli jevnet med jorden.
Før Ray får sjansen til å tenke på favoritt-drinken til James Bond, er hans kone i fare. Ray har allerede vist at han er en kløpper på å redde mennesker fra helikopter, og nå må han gjøre det igjen. Først må han hjelpe sin kone som er stuck på et skyskrapertak i Los Angeles. Deretter er planen å fly til San Fransisco for å hjelpe datteren.
Skumlere enn 100 asiatiske spøkelser
For å bli ferdig med det negative først. Filmer som San Andreas må ha pustepauser innimellom de spektakulære ødeleggelsene, og noen logiske sidesprang finnes.
Ray burde ikke brukt redningshelikopter for å BARE hjelpe sin datter, samtidig som det er noen få OH, MY GOD-opplevelser som ikke hjelper filmen.
Naturkatastrofer på film kan være mer skummelt og uforutsigbart enn 100 asiatiske spøkelser. Egentlig er dette årets mest underholdende og heftigste kinofilm til nå i år.
Noen små CGI-hendelser (kanskje 3) ser litt falske ut, mens de store ødeleggelsene er enorme, og imponerende.
Jeg har sansen for The Rock, hvor også de andre skuespillerne klarer seg bra. Regissør Brad Peyton har tidligere regissert The Rock i for eksempel denne.
Sølve Friestad – scoop@scoopmanagement.no
