Hva er vel bedre enn å sette seg ned i syden med en kald bajer? Vel, det kan være mye. Bade, sole seg, reise på utflukter, komme på at en faktisk har kommet på å smøre seg, men ikke minst å spise mye god mat og være glad for at en ikke har valgt «All Inclusive»tilbudet på feriehotellet.
PILSTEST CALA BONA 2015. I fjor endte sommerferien på Rhodos, men dette året var det tilbake til feriehotell på Cala Bona, Mallorca. For tredje gang var det på tide å gjøre noen lunde det samme som tidligere, men med et par unntak.
Besøke småbyen Arta for å smake på lokalt øl fra Beer Lovers var mitt eneste personlige mål. Beer Lovers-sjef Miquel kunne fortelle at de solgte ølene på Sa Torreta, en liten, koselig pub som plutselig endte opp med Nøgne Ø i baren. Mer om det en annen gang. Nå er det pilstesten som gjelder.
Hva er egentlig den kjipeste tyskeren og hva med spansk øl? Noe bra der, eller bare som et glass vann med kullsyre? Husk at alle karakterene blir gitt med tanke på «som en pilsner».
Det finnes mange fargerike bokser å velge mellom men det jaktes ikke på den ultimate smaksopplevelsen, men heller den ultimate tørsteslukker i god syden schmyden-temperatur på cirka 30 grader. Akkurat nå høres det forresten ganske herlig ut. I alle fall var mangelen på heftige smaksopplevelser en medvirkende årsak til at jeg styrte unna en tequila-pilsner i testen hvor en heller ikke leter etter utsøkt humleprofil eller variabler i farve. Alle er mer eller mindre gyllent og ferdig med det.
Det finnes nok flest turister fra Tyskland og England, hvor sistnevnte ser ut til å trives med å åpne opp barer og restauranter. Pilsutvalget her og i nabobyen Cala Millor er ofte spansk, men med innslag av en del tysk, litt fra Holland, USA (eller var det Tsjekkia?), Danmark og Canada, i tillegg til øl fra selveste SPAR. Prisene på en boks med øl kan variere litt fra 0,65 til 1 € for 0,33, og rundt 1,20-1,50 € for 0,5 l.
Denne gangen kjører vi den ordinære karakteren, den gode gammeldagse terningen som viser fra 1-6. For ordens skyld så ble det brukt nesten 14 dager for å gjennomføre testen – nesten som med et eple: en enhet hver dag, som viste seg å være en god plan for å holde legen borte.
San Miguel – 5,4%
Fin gyllen farve og god karbonering. Ellers en ganske dårlig pilsner med matte toner av industriell blikksmak og lite attraktiv maltsødme. En udefinerbar duft av honning trekker muligens opp, eller kanskje ikke.
1,5
Amstel – Cerveza – 5%
Dette hollandske bryggeriet har holdt det gående siden 1870. Det er en grei lys pilsner med tynn kropp som har en nesten behagelig fruktighet, sånn passe frisk aroma og lettdrikkelig. Her unngås både metallisk ettersmak og den noe typiske i dustrielle mattheten som ofte kan forekommme i en pilsner.
Et stykke fra fantastisk, men også et stykke fra de mest negative superlativene. Kunne trolig hatt litt mer futt i karbonering. En god tørsteslukker.
4
Amstel – Cerveza Clasica – 4,8%
Nok en Amstel med mer vann og mindre malt enn den ordinære, røde. Egentlig ingen særpreg av noe slag, men den har faktisk en friskere karbonering og munnfølelse, som en vann med kullsyre, nesten. Ingen usmak eller bieffekter på denne anonyme, kurante pilsneren som allilevel har en liten antydning til metallisk industri. Men helt okei hvor god karbonering trekker opp.
3,5
Heineken Espana – Cruzcampo – 4,8%
Selv om ikke du har hørt om Cruzcampo, har de rørt i kokekaret siden 1904. Her har vi en balansert småtynn pilsner uten spesiell karakteristikk. Den er allikevel frisk i munnfølelse og godt karbonert, i retning sparkling. Cruzcampo har en liten antydning til fruktige toner, men aller mest er det en frisk og fin pilsner uten usmak. I rett temperatur er dette blant de mest forfriskende opplevelsene i testen. Hverken komplisert eller kjip, bare tiltalende.
5
Mahou – original – 4,8%
Mye skum i denne pilsneren med en svak duft av malt fra bryggeriet som har holdt på siden 1890. Igjen en frisk og god pilsner med et visst snev av bitterhet hvor jeg blir litt usikker om det er metallisk bismak eller ikke. Ikke helt ueffen, men ingen absolutt favoritt. Etter noen slurker kan en føle en viss aroma i retning maltekstrakt. Helt okei pilsner med grei karbonering.
3,5
Mahou – Original Cerveza Especial – 5,5%
Denne utgaven på rød boks er mer sparkling enn den grønne, og minner om tidligere nevnte Cruzcampo. Mindte metallisk maltsødme, hvor tynn kropp (som vanlig) gjør dette til en grei pilsner. Det er en liten antydning til bitterhet i aroma, uten at den blir hverken bedre eller verre av den grunn. Det er litt høyere alkoholprosent i denne, og hadde valgt denne foran den grønne utgaven, til tross for en noe tynnere karbonering. Uansett to greie, dog litt anonyme pilsnere fra Mahou.
3,5
Molen bier – 4,8%
Lettdrikkelig, pregløs men også litt sparkling og fint karbonert. Balansert antydning til maltsødme som faktisk er positivt. At den er noe tynn er ikke så negativt så lenge den har friske toner i ganen. Egentlig et godt valg i varmen om en er lei av vann og ønsker litt karakter og fus i topplokket.
4,5
Heineken – 5%
Dette er en noe sterkere utgaven enn hva en finner i kolonialbutikkene i Norge. I skrevende stund er det vanskelig å si om det er noe forskjell. Karboneringen forsvinner ganske fort, ølet har bra maltsødme som ikke blir for brun og metallisk. Ganske lys, gyllen og leskende pilsner med litt aroma i bunn fra bryggeriet som ble født i 1873.
4
Spar – Cerveza – 4,5%
En av de mest utvannde pilsnere i den grad det er mulig å angi smaker som ikke er der. Småtynn karbonering hvor en også merker at det blir vanskeligere å definere den ene pilsneren etter den andre med nye ord. Denne er blant testens tynneste pilsnere, men allikevel – og merkelig nok – fungerer den i varmen på grunn av at den ikke har tidligere nevnte usmaker.
4
Estrella Damm – 5,4%
Gyllen pilsner med grei karbonering fra spanske Estrella Damm som har mesket siden 1876. Ingen spesielle smaker som skiller seg ut med denne, og en grei tradisjonsrik pilsner med okei sødme. Nå er det bare en igjen å anmelde, og takk og pris for det, eller?
4
Carling – 4%
Det er ikke hver dag en drikker pils fra Canada. Det er forhåpentligvis ikke hver dag en drikker pils fra andre land heller.
Carling har holdt på siden 1840 og den skiller seg trolig litt ut på grunn av en karamellisert aroma og minner om noe som kan kategoriseres som en tørr pilsner. God karbonering og en frisk, grei tørsteslukker.
4
Pils i kaktus!
Okei, det gikk ikke helt som forventet. Etter at ølbokser og hovedbilde var i boks!, havnet jeg plutselig på et supermarket som hadde sju nye øltyper som jeg ikke tidligere hadde tatt med i testen. Skulle dette ignoreres, eller var det bare å få heim?
Svaret har du tydeligvis regnet ut selv, so here we go.
Top Bier – 5%
Special Quality Premium, står det på boksen. Greit å vite.
En skulle nesten tro de hadde hatt en dråpe citron i denne, men de har nok ikke det. Det er for det første mye arbeid å dryppe en dråpe citron i hver boks. For det andre ville den trolig fått et artig limecut-navn. Den noe udefinerbare teksten på ølboksen sier kanskje at det er brukt både korn og mais i denne, som kan forklare en del.
Tynn pilsner med sparkling skum som hverken har smak eller usmak. Fair enough i varmen – spesielt om seltersen har blitt for varmt.
4
Budweiser – 5%
Kanskje du skal sette deg ned før du leser resten av denne anmeldelsen om du ikke enda har gitt opp.
På selveste Budweiser-boksen kan de fortelle følgende:
– This is the famous Budweiser beer. We know of no brand produced by any other brewer which costs so much to brew and age. Our exclusive Beecwood Aging produces a taste, a smoothness and a drinkability you will find in no other beer at any price.
Hvor bor egentlig forfatteren av dette viss vass? Jeg gjetter på månen. Ellers en småkjip pilsner som forsøker å være interessant med en ukomfortabel aroma som trolig kommer fra Beecwood Aging-prosessen som vi bare skal drite i. Ellers en syltynn pilsner med grei karbonering.
3
Krombacher – 4,8%
Faktisk ganske fyldig skum som blir værende en stund i glasset. Faktisk også en viss form for substans i denne tyskeren. Litt fyldigere, mer balansert og merkbar maltsødme og mindre pregløs enn de fleste spanske pilsnere. Her er det nok en liten forskjell på bryggetradisjon og lignende. En frisk, fin pilsner med et fint karboneringstikk på tungen. Best til nå.
5
Veltins – 4,8%
God og frisk pilsner med karboneringstikk på tungen fra et bryggeri som har lekt seg i mesken siden 1824. Nok en tysk pilsner med mer preg og fylde, selv om en ikke skal snakke om allverdens med karakter. Tydelig maltsødme og balanse. Nesten like godt valg som Krombacher som får litt lavere karakter på en liten antydning av metallisk bismak. Fin gyllen, ren farge med god karbonering.
4,8
Bitburger – Premium Beer – 4,8%
Denne boksen kan skilte med Germany’s Nr. 1 Draft Beer fra bryggeriet som startet i 1817. Skumfrisk tysker – igjen med fyldig skumtopp som blir liggende. Blant de mest fyldige pilsnere med godt maltpreg i god balanse. Lett, frisk karbonert og fin sommerpils for tørsten.
5
Warsteiner – 4,8%
Flere av de tyske ølene er hakket dyrere på grunn av import, eller noe. Warsteiner har faktisk produsert øl siden 1753 og dette er en voldsomt lys øl som gir relasjoner til falsk cider. Fint skum men noe lav karbonering, egentlig. Svak antydning til malt, men hakket tynnere i kropp, form og farve enn de andre tyskerne. Egentlig må vel dette være den kjipeste tyskeren. Artig, siden det trolig er blant de største tyske bryggeri og varemerke.
3
Calsberg – 5%
En god finger med skum som forsvinner forholdsvis kjapt. Pilsneren gir en overraskende og småvond følelse av kunstig maltsødme. En litt sterkere versjon enn den vi har i Norge. Hvilken som er best, forblir usagt, kanskje ingen. For min del er dette en av de mindre gode pilsnere i testen.
2,8
Det var alt for denne gang. Neste uke kan du lese test om ordentlig håndtverksøl fra Beer Lovers.
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no