Oslo-bandet Suicide Bombers slapp nylig ny musikkvideo. Scoopet fyrte avgårde et intervju til frontfigur Chris Damien Doll for å lære mer om hairmetalbandet, eller var det glamrock?
SUICIDE BOMBERS. Chris Damien Doll svarer og forklarer bra om sjanger, inspirasjonskilder og eget band.
Dere slapp vel første digitale livstegn i form av lyd i 2012 med Appetite for Explosions i 2012. Er dette et ordspill på Appetite for Destruction, og er GNR den største inspirasjonskilden?
– Appetite For Explosions var en «official bootleg» som ble gitt ut på CDR. Vi støtte på noen utfordringer med mixen av CRiMiNAL RECORD og måtte utsette den litt, så da tok vi de de tre låtene som var ferdig mixa og slapp dem, for å ha noe ute til konsertene som var booka.
GNR er et fett band, men om det blir riktig å kalle dem vår største inspirasjonskilde tror jeg ikke. Vi er fire forskjellige personer i bandet med musikksmak som strekker seg over et bredt spekter, så kan ikke akkurat si at vi har noen «største» inspirasjonskilde. Lyden av SUiCiDE BOMBERS er et hav av inspirasjoner som blandes sammen og det som kommer ut låter som oss, men tittelen er selvfølgelig saksa derfra og funker bra med bandnavnet og greier.
Når visste du selv at du skulle bli vokalist og gitarist?
– Jeg har brukt all min tid på musikk så lenge jeg kan huske, men øyeblikket da jeg virkelig bestemte meg var da jeg så Ratt‘s «You’re In Love»- video på TV. Hadde aldri hørt om Ratt før, synes det var steintøfft og tenkte at «hvis de gutta der kan, så kan faen meg jeg også». Husker jeg sa til meg selv at jeg skal bli gitarist eller vokalist i et sånt band… også starta jeg et punk band.
SUiCiDE BOMBERS høres både farlig, sexy og klisjeaktig ut. Hvordan ble band og navn til?
– Da bandet jeg spilte i før SUiCiDE BOMBERS ble oppløst hadde jeg lyst å spille mer klassisk Hard Rock og begynte å skrive flere låter i den sjangeren. Deretter startet en lang prosess med å finne bandmedlemmer, da jeg trengte helt andre folk til et sånt band enn det jeg hadde drevet med tidligere. En og en kom de til og sakte men sikkert utviklet det seg til å bli SUiCiDE BOMBERS. Det har vært noen utskiftninger underveis, men sånn bandet er i dag låter vi kanon og har det jævlig moro sammen.
Det ligger en lang analyse bak bandnavnet, som vi har valgt å ikke gå ut med.
– Vi synes egentlig det er innlysende hvorfor SUiCiDE BOMBERS er et perfekt navn på et Hard Rock band og det virker som de fleste både skjønner og liker det. Det er selvfølgelig alltid noen som på død og liv skal føle seg krenka og støtt uansett hva man gjør, men vi starta ikke akkurat dette bandet for å blidgjøre folk som i utgangspunktet er anti rock’n’roll.
Du behøver ikke si hvor gammel du er, men det hadde vært interessant å høre hvor og når du fikk sansen for hair metal, eller glamorøs hardrock om du vil.
– Husker ikke helt, men tror det var i ’85/’86 jeg virkelig begynte å interessere meg for musikk og da kom Hard Rock og Glam Metal ganske tidlig. Mine første Metal Hammer er fra 86, så må ha vært rundt da.
SUiCiDE BOMBERS har ikke noe med Hair Metal å gjøre. Vi er et klassisk hardrock band med et musikalsk utrykk som henter like mye inspirasjon fra 70 som 80 tallet.
Hair metal er et vidt begrep hvor det er stor musikalsk forskjell og uttrykk på for eksempel Motley Crue, Poison, Kix, Cinderella. Er ikke begrepet hair metal egentlig et snodig uttrykk? Musikk skal vel egentlig ikke defineres på grunn av håret, eller?
– Hair Metal er en nedsettende sjangerbetegnelese som oppstod på 90-tallet da grunge-snobber som så ned på musikken, skulle samle alt i en bag og latterliggjøre det ved å definere det etter håret fordi det var populært med tømmerhoggerskjorter, fett hår, shoegazing og sutring i dette 10-året.
– Det er stor musikalsk forskjell på band som Overkill, Judas Priest, Motley Crue, Aerosmith og Def Leppard, hvor det opprinnelig finnes egne sjangerbetegnelser som Heavy Metal, Glam Metal, Hard Rock, Sleaze Rock, AOR osv som skiller mellom de forskjellige sjangerne.
Dessverre er Hair Metal en betegnelse som er stuck og blitt adoptert av de som liker musikken uten å tenke på opprinnelsen, omtrent som hip/hoppere kaller hverandre «nigger» og kidsa i dag er oppvokst med sjangerbetegnelsen og ingen av dem husker åssen det var å ha rød skinnjakke, svart neglelakk og Nikki Sixx-hår blant alle tømmerhoggerskjortene på 90-tallet, så kan ikke akkurat klandre dem.
SUiCiDE BOMBERS har ikke noe med Hair Metal å gjøre. Vi er et klassisk hardrock band med et musikalsk utrykk som henter like mye inspirasjon fra 70 som 80 tallet.
Det er jo svært mange hardrockband fra 80-tallet og 90-tallet som fortsatt holder det gående. Faktisk er det vanskelig å finne band som ikke holder på enda. Har du selv noen favoritter fra «gamle dager» blant disse:
Tora, Tora, Tora, Kix, Britny Fox, Slaughter, Cinderella, Skid Row, Hanoi Rocks, Ratt, Enuf Z´nuff, Poison, Warrant White Lion, Love/Hate, Winger, Motley Crue, eller kanskje dølle band som Dokken:-)
– Absolutt! Av de banda du nevner der er Hanoi Rocks den klare favoritten. Jeg oppdaga de ikke så tidlig som jeg gjerne skulle ha likt, men da jeg først oppdaga dem, smalt det. For et band og for noen låter! Ellers har jeg alltid vært glad i Motley Crue‘s 80’s skiver. Husker jeg så dem i 1989 på Dr Feelgood turneen med Skid Row, et annet band jeg liker godt, som oppvarming. Det var den andre konserten jeg var på og en stor opplevelse for en liten kid. Etter første møte med Ratt, har de også blitt en favoritt. Ratt er også et av de få bandene fra 80-tallet som bare har gitt ut gode skiver, også etter storhetstida. Det er det ikke mange som kan skilte med. Når jeg ser på lista er det vel bare et par band der jeg ikke liker, men det er også et snevert utvalg av min totale musikksmak.
Hvis du har skrevet verdens feteste låt, knall melodi, fete riff, en solo fra helvete og en rytmeseksjon som måker på, så er det jo veldig leit om teksten handler om Erna‘s siste utsagn når du skal spille låta live om 4 år.
Er det noen uskrevne regler med tanke på hår og klesstil når en spiller i et band som SUiCiDE BOMBERS? Visuelt kan en kanskje tenke på at dere har en forkjærlighet for både Motley Crue og Backstreet Girls, eller?
– De reglene er isåfall veldig uskrevne. Vi har en image som er bygget på det som har vært rock’n’roll-image siden Elvis og fram til i dag, med like mange inspirasjonskilder der som vi har i musikken. Vi synes alle sammen at det er kulere med band som legger litt i å se bra ut og presenterer en full pakke, enn innadvendte «rockere» med dårlig selvtillit som ikke helt tør, så dette faller veldig naturlig for oss.
Så var det dette med tekstene da. Må det være minst mulig samfunnsengasjert for å funke, eller er det mulig å formidle noe samfunnskritisk?
– Det er ikke noe hverken jeg eller gutta i bandet har tenkt så nøye på, men vi har ingen regler om det heller. Jeg skriver tekster om det jeg har på hjertet akkurat da og hvis du leser dem skikkelig er jeg sikker på at du finner en del samfunnsengasjement. Ihvertfall det samfunnet vi lever i.
– Partipolitiske PK tekster er noe av det aller dølleste som finnes, uansett hvor flink man er til å skrive sånt. Det er ingenting som utdaterer en låt kjappere enn å skrive om politiske enkeltsaker. Det er også slående hvor mange sånne tekster som er forferdelig tynne og platte. De er skrevet utifra et standpunkt om at bandet «burde» ha sånne tekster i stedet for et brennende engasjement.
Hvor lenge er en låt om årets valgkamp i USA egentlig aktuell? Hvis du har skrevet verdens feteste låt, knall melodi, fete riff, en solo fra helvete og en rytmeseksjon som måker på, så er det jo veldig leit om teksten handler om Erna‘s siste utsagn når du skal spille låta live om 4 år.
Fitte, derimot, vil alltid være aktuelt og vi har et brennende engasjement for de tingene vi skriver om.
Om en forsøker å finne info om bandet, er det jo ganske ambisiøs og utenomjordisk forklaring på bandet og dets medlemmer. Er dere virkelig så bra?
– Nei… det er vi absolutt ikke. Vi er MYE bedre, men har blitt fortalt at det lønner seg og holde litt tilbake i presseskriv og sånn.
SUiCiDE BOMBERS slapp nylig ny video av READY FOR TONiGHT. Det hadde jo vært kjekt å hørt litt om dette?
– Ready For Tonight er en ultimat party-låt i C#m og mest sannsynlig den beste låta som blir gitt ut i år… mye tyder ihvertfall på det. Det meste ligger vel egentlig i tittelen der vi spør «Are you ready for tonight» og du svarer et rungende «JA!» Det skal bli jævlig fett å endelig få spilt denne live og utifra tilbakemeldingene skjønner vi at publikum gleder seg også.
Videoen er gjort i nødutgangen til en unevnt t-banestasjon i Oslo og på selve stasjonen på Sinsen. Det er i hovedsak en performance video. Som alltid er det Lazy Leather som har redigert den og vi er mildt sagt jævlig fornøyde med den alle sammen. Men du behøver jo ikke ta mitt ord for det. Se selv:
Hvor disiplinerte er dere i studio? Er det slik at dere helst vil bruke et par måneder i strekk, eller er dere godt forberedt og får gjort innspillingen ferdig i løpet av en uke og to?
– Vi er godt forberedte i studio og jobber masse med låtene i forkant av en studio-session. Det er mye lettere å beholde både nerve og punch om man ikke monger for mye når man først begynner å spille inn. Samtidig jobber vi med lange framdriftsplaner og har eget studio, så vi benytter oss av luksusen det er å ikke levere noe til mix før det er skikkelig bra. Enkelte pålegg er heller ikke skrevet ferdig før grunnkompet legges og sånt kan ta noe tid, så svaret på spørsmålet ditt er vel både og.
Er det viktigst at en låt er mest mulig lik studioversjonen på scenen, eller skal en helst omarrangeres eller forandres litt i livesammenheng?
– Vi er selvfølgelig ikke noe utprega jamme-band. Folk som drar med seg gutteroms-jammene sine opp på scena har ofte ikke gode nok låter så da kjeder de likegodt publikum med å trekke ut den samme jævla soloen de spiller på hver tredje låt på skiva. Vi har den fordelen at vi har jævlig bra låter og mener publikum fortjener å høre så mange som mulig i løpet av den tilmålte tiden vi har på en konsert. Stort sett er vi tro mot albumversjonene, men vi har et par låter som forandres litt når vi spiller live. Da er det ikke kjipe mongis-jammer vi snakker om, men fete partier som gjør seg bedre live enn på skive.
Har du en historie om en livekonsert som gikk rett til helvete?
– Nei, SUiCiDE BOMBERS har alltid gått på scenen for å levere. Det er sinnsykt viktig for oss og noe vi har fått mye skryt for og gjennomføre uansett utenforliggende omstendigheter. Kan godt hende det kommer en morsom historie om noe etterhvert, men hittil er det lite å fortelle.
Dere er jo fra Oslo, men det visste dere vel. Hvordan er rockmiljøet der for tiden, og hva er de beste livestedene?
– Joa, er klar over det… Rockemiljøet i Oslo er veldig bra, men kanskje litt mindre enn det var for en del år siden. Sånt går i bølger og er ikke noe vi bruker mye tid på. De beste live scenene er vel Gamla, Rockefeller, Sentrum, Parkteateret, Krøsset, Last Train, Revolver og sikkert en haug til, men det er også sånt som forandrer seg hele tiden.
Fremover kan en se at dere faktisk skal være med på Rock the Boat den 24. september sammen med bl.a. Evergrey, Mercenary og The Carburetors. Det må vel kalles for en god booking?
– Det gleder vi oss noe sinnsykt til! Skal bli veldig moro å være med og ser for oss en god fest og fet konsert.
Kommende konserter med Suicide Bombers:
- 9. Sept – LiLLEHAMMER, FELiX
10. Sept – TRONDHEiM, HAPPY ROCK SHOWS
23. Sept – OSLO, GAMLA
25. Sept – STENALiNE, ROCK THE BOAT
Mer info om Suicide Bombers HER:
sØLve Friestad – scoop@scoopmanagement.no